Etter Sandefjord kommer utleiebyggene som perler på en snor – i Horten, Tønsberg, Drammen og Skien. Byggherre er det heleide datterselskapet Storgata 7 Sandefjord AS. – Dette blir starten på en utvikling av vår del av kvartalet innenfor Rådhusgata, Museumsgata, Peter Grøns gate og Storgata, forteller adm.dir. Steinar Krüger. Eiendomsselskapet holder til i syvende etasje eget nybygg ved jernbanestasjonen i Tønsberg.

Åtte etasjer og 82 leiligheter

Leilighetsbygget i Sandefjord blir på åtte etasjer pluss kjeller, og skal romme til sammen 82 leiligheter på rundt 40 kvadratmeter, med ett soverom, og bod i kjelleren. Det blir kanskje også en gjesteleilighet. Bygningen blir fri for parkeringsplasser, men leietakerne vil få plass til sykler og elsykler. Mopeder, motorsykler og biler henvises til ledige parkeringsplasser i sentrum.

Litt over halvparten av leilighetene er plassert mot den stille siden i bakgården. Resten vender mot Storgata og Rådhusgata. Ingen av dem blir gjennomgående. 47 av de 82 enhetene får balkong på fire kvadratmeter. De resterende får fransk balkong. Leilighetene som vender ut mot gata, blir utstyrt med utvendig «lydkasse» mot støy. Samtlige leiligheter får livsløpsstandard.

Husleie på 11.000 i måneden

Micasa og Fredrik Bogre i Spir Arkitekter har latt seg inspirere av OBOS Living lab i Oslo og Vindmøllebakken i Stavanger i arbeidet med utleiekonseptet i Sandefjord. Målgruppe for utleiebygget er «alle» som ønsker å bo moderne, «grønt» og sentralt, uten å måtte eie boligen selv. – Vi håper på en god aldersmiks, sier Krüger.

Prislappen for prosjektet på Linaaetomta, som i mange år har vært benyttet til parkering etter brannen i mai 2011, er 180 millioner kroner. Micasa ser for seg at månedsleien vil ligge på rundt 11.000 kroner, i treårsavtaler. Det vil i så fall generere 9–10 millioner kroner årlig i leieinntekter for eiendomsselskapet.

Fellesområder mot ensomhet

I tilknytning til boligdelen ønsker utbyggingsselskapet å etablere store fellesrom som fritt kan benyttes av byggets beboere. Fellesområdene skal tilrettelegge for sosial kontakt og rekreasjon. De vil bestå av Byhagen og Orangeriet på bakkeplan. Beboerne vil gå gjennom Byhagen til og fra hovedinngangen til leilighetene.

Oransjeriet utformes som et drivhus, og blir en del av Byhagen mot sør. Det skal kunne brukes til hverdag og fest, blir på 100 kvadratmeter og vil ha plass til mange. – Vi ønsker å motvirke ensomhet for mennesker som bor alene, sier prosjektleder Geir Ove Johannessen.

Det blir passasje rundt leilighetsbygget fra Storgata og Rådhusgata.

Kolonihage på taket

Takhagene på plan syv, åtte og ni består av hageflekker og tilhørende drivhus. Tanken bak kolonihagen er at den kan bookes av beboerne for privat rekreasjon. Her går det an å gå barføtt, og dyrke frukt og grønnsaker. Drivhusene skal skjerme for vær og vind, samtidig som de forlenger utesesongen. Fra takhagene blir det utsikt over byen og fjorden, og rikelig med tilgang på lys og luft.

Målet med kolonihage på tre plan er ifølge arkitekten at det skal «leses som et bytak med kvister, utspring og en flora av geometriske former». Noen av bygningsdelene fraviker byggehøyden på åtte etasjer, som er maksimum byggehøyde kommunen har satt for denne delen av sentrum. – Nye bygg i sentrum har ofte takterrasser. Disse er imidlertid ofte vindfulle, «nakne» og lite brukt. Dette ønsker vi å endre, sier Johannessen.

Næringslokaler mot gata

På gateplan mot Rådhusgata og Storgata blir det lokaler for utadrettet næringsvirksomhet. Arealet er på til sammen 250 kvadratmeter, men kan utvides. Det legges opp til stor takhøyde. Søyler mot bakken skal skape en arkade, og virke som et filter mellom offentlige rom og den tjenesteytende virksomheten på innsiden. Krüger og Johannessen ser gjerne for seg et bakeri som en del av tilbudet i næringsdelen.

Bygget skal bli så vedlikeholdsfritt som mulig, både ute og inne. Og det blir utstrakt bruk av digitale løsninger for driften.

Kommunen har mottatt planene, med ønske fra Micasa om forhåndskonferanse. Dersom framdriften blir slik selskapet håper på, blir det byggestart på slutten av første kvartal 2022. Med 18 måneders byggetid kan det bli innflytting ved juletider 2023, eller på nyåret i 2024.

Vil gjerne ha bibliotek

Arealet til det nye leilighetsbygget utgjør 1,4 dekar. Til sammen disponerer Micasa fem dekar i kvartalet. Den gamle trebygningen i Storgata 7B («Pølsesvingen») med restaurant Tuktuktai blir stående inntil videre. Bygningen lengst øst (Storgata 7A), med Ragnes Danseskole og fire utleieenheter, skal rives når resten av Micasa-tomten blir utviklet. Også hjørnebygningen med The Note i Peter Grøns gate eies av tønsbergselskapet.

Micasa ser gjerne at et nytt bibliotek/litteraturhus kan bli plassert innenfor leilighetsbygget. Forutsetningen for at Micasa kan melde seg på i kampen, er at kommunen beslutter å utlyse en anbudskonkurranse.

Forvalter 50.000 kvadratmeter

Micasa forvalter over 50.000 kvadratmeter eiendom og næringsbygg. Onepark AS overtok 1. september driften av 150 parkeringsanlegg og 8.500 parkeringsplasser i Buskerud, Vestfold og Telemark. Mange av dem ligger i Sandefjord. Selskapet er den tredje største aktøren i Norge, og har blant annet parkeringsanlegget på Gardermoen flyplass.

I tillegg til Linaaetomta i sentrum eier Micasa Musti-bygningen i Kilgata 18, det gamle busstasjonsarealet ved Meny Indre havn (Kilgata 23) og parkeringen ved Thaulows gate 33.

Ideen bak utleiekonseptet

Et boligprosjekt som legger til rette før økt bærekraft, livskvalitet og mindre ensomhet.

Små, rasjonelle og effektive leiligheter, som deler på et stort fellesareal med høy kvalitet, både for den enkelte og fellesskapet.

Urban og industriell arkitektur, med høy estetisk kvalitet i utforming, detaljering og materialbruk.

Høy grad av tilgjengelighet og åpenhet på gateplan.

Rause fellesområder som tilrettelegger for samvær og ro for den enkelte.

Kilde: Spir Arkitekter/Micasa