Til minne: En kunstnersjel har forlatt oss

Karl-Jørgen Ljøsterød

Karl-Jørgen Ljøsterød

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevDikteren Karl-Jørgen Ljøsterød døde i sitt hjem på Sverstad lørdag 7. oktober i en alder av 80 år. Det var hjertet som sviktet.

Nå har Kalle fått fred for sine tunge tanker. Han kunne oppleve livet som et vanskelig sted å være, men han hadde en sjelden evne til å sette folkelige ord på sine følelser. I sine dikt tok han opp en virkelighet vi alle har godt av å ta inn over oss. Han hadde en flott evne til å sette ord på det han følte. Ord ble til dikt, og han utga to diktsamlinger. Særlig var han særlig stolt over diktet «Mitt beste», som ble gjengitt i Aftenposten, og som sluttet med:

Vi må aldri gå trøtt av å hjelpe vår neste.

Til slutt skal du si:

– Jeg gjorde mitt beste.

Han tok vare på sitt talent tross et vanskelig utgangspunkt og fikk utgitt to diktsamlinger. Han endte gjerne sine dikt i en positiv tone, og i troen på sin frelser.

Egentlig sier han det best selv, i sitt dikt På vandring

Jeg var på vandring på livets vei

av motgang, smerte, ble jeg lei

Jeg gjorde ting som ei var bra

for av og til var jeg likegla’

Jeg søkte trøst hos vår frelser stor

og leste flittig av Livets ord

Min sjelekamp den var tung og hard

og tidlig mistet jeg min kjære far

En plass i himmelen jeg håper på

for her på jorden ble det så som så.

Kalle var en meget flittig og populær gjest i foreninger og forsamlinger som Frelsesarmeen, menigheter og sanitetsforeninger, og han imponerte sine tilhørere med at han alltid kunne sine dikt utenat. Det var bare å gi Kalle tips om et ønsket tema – så hadde han et dikt klart på tunga.

Vi – hans venner – takker Kalle for at han alltid gjerne delte sine dikt med oss, over telefonen eller på direkten – til tider flere ganger på en dag. Og sammen med noen av oss med tilhørighet til Vesle Hauanvei på Virik, møtte han i mange år opp klokka 06:30 om morgenen 17. mai for å deklamere fra sine dikt til nasjonaldagens ære.

Vi takker Kalle for det han gjorde for oss, og det han var for oss.

Audun Tjomsland

Artikkeltags