De siste ukene har Sandefjords Blad satt søkelyset på viktigheten av, og noen steder mangelen på, trygt og godt læringsmiljø. Blant annet har de skrevet om at Statsforvalteren skal gjennomføre tilsyn i noen skoler i byen.

Dette er ikke «et ris bak speilet» slik en kan få inntrykk av ved å lese innlegg i SB. Dette vil være en ressurs for skolene fordi de får hjelp til å se hvor skoen trykker, til å prioritere forbedringsområder og gode tips om hvor de kan henvende seg for å få riktig hjelp. Vi som er foreldre eller besteforeldre til barn i sandefjordskolen bør, sammen med skolene, ønske dem velkommen.

Læringsmiljø er ferskvare

Min erfaring fra å veilede over 15 kommuner og 30 skoler i Læringsmiljøprosjektet, samt et titalls skoler som har havnet i langvarige og svært kompliserte mobbesaker, viser at å jobbe systematisk og analytisk over tid, å trene på avdekking, reflektere og overvåke egen klasseledelse virker.

Hvorfor? Fordi læringsmiljø er ferskvare.

Nulltoleranse for mobbing er visjoner man må strekke seg etter hver eneste dag. Ansatte i skolen jobber daglig med klasseledelse, relasjoner og læring. Likevel, noen ganger trenger man et «utenfrablikk», finne mulige nye veier, fornye verktøyene og øke analyse- og reglekompetansen. Man trenger noen som stiller gode spørsmål til etablert praksis.

Barn og ungdom må tas på alvor når de forteller at mobbing skjer i timer, i full åpenhet, at det ikke får konsekvenser når elever krenker andre eller at tiltakene ikke fungerer. I praksis betyr det at for barn og unge som melder ifra om at mange blir «kalt stygge ting» hver dag i klasserommet, må svaret være «takk for at dere sier ifra, dette skal vi gjøre noe med umiddelbart». Som ansatt i skolen skal du trygge alle elever, hver dag.

Folkehelseproblem

Sandefjords Blad skriver 2. februar at «Folk går hele skoleløpet og har det vondt». Det representerer et betydelig folkehelseproblem med belastninger som fører til økt risiko for å utvikle psykiske lidelser, frafall i skole og yrkesliv.

Mennesker er sosiale vesener, og vi trenger å høre til. Med dette følger også frykten for utenforskap. En viktig faktor som ofte er underkommunisert, er at elevene ikke har valgt å gå på skolen i denne klassen. De er tvunget til å fungere sammen som et sosialt og faglig fellesskap. Hver elev leter etter sin plass. Utrygge klasserom overlater arbeidet med å etablere trygge relasjoner til elevene selv. Dette gir rom for å utestenge, krenke eller mobbe andre. Den som utsetter andre for mobbing, gjør det ikke i et vakuum.

Mange faktorer

Mobbing er et komplekst fenomen, og det er mange faktorer i skolen som påvirker forekomsten. Forskning viser at mobbing ikke løses ved å sette inn tiltak mot enkeltindivider alene. Å jobbe systematisk med relasjoner gjennom fellskapende didaktikk bidrar til å redusere mobbing og krenkelser, og øker opplevelsen av å høre til. Det handler om hvordan lærere balanserer varme og grensesetting når de leder ulike læringsaktiviteter og kvaliteten på hver enkelt interaksjon mellom lærer og elev. Gode relasjoner, vennskap og tilhørighet er viktig for alle.

Kunnskap og kompetanse

For å bekjempe mobbing i skolen trengs kunnskap og kompetanse i både å håndtere akutte situasjoner «indikerte tiltak» og forebyggende tiltak. Noen kommuner har etablert kommunale innsatsteam mot mobbing og/eller innsatsteam på skolenivå.

Læringsmiljøprosjektet er et annet skoleomfattende utviklingsarbeid, hvor det ifølge en rapport som er skrevet om prosjektet kommer frem at mobbeandelen i skolene som har deltatt i prosjektet, er klart redusert. Fire år etter var tallene fortsatt lave. Det at elever og FAU er medskapende og at alle kjenner til hva skolen gjør på ulike nivå, både med indikerte tiltak og forebygging, er avgjørende.

Eiernivået i kommunen har uansett hovedansvaret. Gode, lokale myndigheter er sterke krefter for å utvikle skolene både som bidragsytere og støttespillere. Nå må skoleeier, skoler og statsforvalter sammen finne fram til gode strategier for å stoppe og forebygge mobbing.