– Jeg lever ikke noe luksusliv. Jeg sparer fortsatt der jeg kan, og jeg handler på salg. Men det er klart forskjellen er stor.

Det sier Myrna Stenfjord, som nå har langt mer å rutte med enn de foregående årene.

For hun merker veldig godt at hun får rundt 10.000 kroner mer utbetalt hver måned.

Nå håper hun at kolleger og andre som er i samme situasjon som hun var i for litt siden, også får ønsket sitt oppfylt.

– Står mer på egne bein

For det som har skjedd for hennes del, handler nemlig ikke bare om mer penger i det daglige.

40-åringen er nå også gladere, kjeder seg mindre, vet hun vil få det romsligere som pensjonist – og hun slipper å være økonomisk prisgitt ektemannen, Dag Erling Stenfjord (63).

– Det var flaut hele tida å spørre mannen min om penger fordi jeg tjente så lite.

De to, som har vært et par i 14 år, har separat økonomi. Dag Erling, som er sjømann, er glad for at kona endelig tjener mer selv:

– Det er veldig bra. Nå står hun mer på egne bein. Totalt er også vår økonomi blitt mer romslig, sier han og presiserer:

– Det har aldri vært et problem for meg at hun har spurt meg om penger. Men nå slipper hun jo det.

Jeg trenger ingen luksus, men er glad for det jeg har.

Myrna Stenfjord (40)

Hele løsningen for Myrna var faktisk et prosjekt i Sandefjord kommune, der hun er ansatt.

Så hvordan gikk det til? Og hvorfor tok det omtrent seks år?

Ferdig på jobb klokka 10

Myrna har siden 2015 vært renholder i kommunen – først på Gokstad skole, nå på Virik. Det er en jobb hun trives i og er stolt av.

Hun vet at det hun og de over 120 andre kommunale renholderne gjør, er helt avgjørende for at blant annet barnehager, skoler, sykehjem, tilrettelagte boliger og Hjertnes kan være i drift, samt at kommuneansatte på rådhuset og andre kontorer får gjort jobben sin når lokalene rengjøres jevnlig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Men så å si hver dag i rundt seks år hadde Myrna allerede kommet hjem igjen fra jobb før klokka var 10.15.

Årsak: Hun hadde bare hadde litt over 53 prosent stilling.

Med arbeidstid klokka 06 til 10 mandag til fredag var uka i praksis båndlagt. En ekstrajobb et annet sted ble vanskelig.

Siden ektemannen er borte på sjøen én måned av gangen, og sønnen (18) har vært på skolen, ble Myrnas dager hjemme etter bare fire timer jobb hver morgen, lange og kjedelige.

Noen ganger har hun fått jobbe litt ekstra, men ikke på fast basis.

Myrna drømte derfor om full stilling. Både for fylle dagene, tjene bedre, bli mer uavhengig av mannen, samt sikre seg bedre pensjon.

– Trodde det var tull

I flere år håpet hun, og hun hadde også snakket med sjefen om det.

Men alt renhold på SFO og i klasserom må være unnagjort før elevene kommer og skoledagen starter. Toaletter, møterom og andre arealer tas når undervisningen er i gang.

På ettermiddag og kveldstid er skoler i bruk til andre aktiviteter, så det er heller ikke mulig å skyve renholdet til andre tidspunkter på døgnet, og således jobbe på flere skoler.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Så Myrna jobbet dag og ut dag inn med liten stillingsbrøk. Men i september i fjor kom plutselig telefonen fra sjefen:

– Hun sa jeg fikk 100 prosent stilling. Jeg sa «hæh?», og trodde det bare var tull, forteller Myrna.

Men det var slett ikke tull. For kort tid etter var hun i sving i full jobb, akkurat slik hun hadde ønsket seg i årevis.

Fikk barnehage i tillegg

Trikset for å øke stillingsbrøken hennes var å tilby henne to arbeidssteder: Først klokka 06 til 11.15 på skolen der hun allerede er. Deretter kjører hun de rundt tre kilometerne til Kapteinløkka barnehage.

For når hun starter renholdet inne i barnehagen, er barna ute og leker. Klokka 14 er Myrna ferdig for dagen.

– Det er bedre for alle parter at flere ansatte får større stillinger. Ved for eksempel å stokke om litt på noen jobber slik at ikke alt må gjøres på morgenen, kan én renholder jobbe flere plasser, sier Linda Randeberg, enhetsleder for miljørenhold i Sandefjord kommune.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I hennes stab er det 90 årsverk som deles av 123 hoder, hvilket betyr at mange har deltidsstilling.

Etter at man slo sammen stillinger i stedet for å lyse ut småstillinger når noen sluttet, har 31 av de 123 renholderne fått økt stillingsbrøken sin. Det er omtrent hver fjerde. Syv av de 31 som fikk større stilling, har nå oppnådd 100 prosent.

– Mangler arbeidskraft

I Sandefjord, som i mange andre kommuner, ser det ikke så pent ut hva gjelder småstillinger og ufrivillig deltid:

Bare 18 prosent av de turnusansatte innenfor kommunalområdene helse/sosial/omsorg og kunnskap/barn/unge har heltidsstilling.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kommunen har nå en egen prosjektleder, Tone Woll Buer, som leder arbeidet med å dyrke fram heltidskultur:

– Vi mangler arbeidskraft, og må hente ut arbeidskraftreservene vi har i dem som jobber deltid, forklarer hun.

Buer mener heltid er best for alle, uansett perspektiv (se egen boks).

Ifølge prosjektlederen vil kommunen kunne gi flere ansatte heltid ved økt bevissthet rundt hvorfor heltid er bra.

Det betyr for eksempel å tenke helhet i kommunemaskineriet, slå sammen stillinger, samarbeide på tvers, samt å organisere tjenestene på en annen og smartere måte enn i dag – alt i samarbeid med de ansatte og tillitsvalgte.

Sløsing er uaktuelt

For renholder Myrna Stenfjord har mye i livet blitt lettere etter at hun omsider doblet stillingen og lønnen:

– Før måtte jeg passe veldig på hvor mye penger jeg brukte. Nå har jeg større frihet, forteller hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Men noen sløsing kommer ikke på tale. I desember kjøpte hun imidlertid de julegavene hun ville, og tar seg av og til råd til litt dyrere mat til huset, og ikke minst setter hun av mer penger til billetter hjem til familien på Filippinene.

– Vi sender jevnlig penger til moren hennes fordi velferden på Filippinene er lik null. Pensjon finnes ikke, forteller Dag Erling, som håper de tre i Sandefjord kan reise til Asia igjen når pandemien har roet seg.

Han roser kona for at hun er økonomisk bevisst og aldri har kastet rundt seg med penger, ei heller etter at hun begynte å tjene mer.

Ifølge Myrna selv ligger nøysomheten hennes i genene:

– Vi asiater passer på vår økonomi – det har jeg lært av mamma. Jeg trenger ingen luksus, men er glad for det jeg har, slår hun fast.