Gå til sidens hovedinnhold

Nærmiljøutvalgene skulle krympe avstanden mellom innbygger og politiker, bidra til økt engasjement og gi kommunen en høringsinstans i saker som angår lokalområdene. Hva nå?

Ordningen med nærmiljøutvalg ble innført av ordfører Per Fosshaug i tidligere Sandefjord kommune for godt over 20 år siden, og siden videreført inn i den nye kommunen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Basert på erfaringer fra ulike nærdemokratiordninger i landet ellers, ble det besluttet å etablere et nærmiljøutvalg for hver barneskolekrets, til sammen 20 nærmiljøutvalg. Alle innbyggere i kretsen oppfattes som medlemmer.

Kortere mellom innbygger og politiker

Nærmiljøutvalgene er i dag etablert som frivillige organisasjoner innenfor nærdemokratiordningen i Sandefjord kommune. Hensikten med nærmiljøutvalgene er å krympe avstanden mellom innbygger og politiker, bidra til økt engasjement og gi kommunen en høringsinstans i saker som angår lokalområdene. Hovedfokus er arbeid for barn og unge, men det utelukker ikke tiltak og engasjement som favner andre aldersgrupper.

Nærmiljøutvalgene er supportmessig knytt opp mot kommunalområdet for kultur, idrett og fritid, hvor utvalgslederposten siden kommunesammenslåingen har vært besatt av Senterpartiet. I starten var Bjarne Sommerstad utvalgsleder for kommunalområdet, som da for øvrig het kultur, idrett og fritid og stedsutvikling fram til han ble varaordfører i 2019. Da forsvant benevnelsen stedsutvikling fra kommunalområdet, av uvisse årsaker.

Hva med nærmiljøutvalgene nå?

Av uvisse årsaker er heller ikke nærmiljøutvalgenes rolle og framtid blitt adressert i lyset av forslaget om ny skolestruktur – verken i saksutredninger eller i analysene til Norconsult. Forlaget til ny skolestruktur tilsier nedlegging av åtte av dagens barneskoler i «gamle Sandefjord» til fordel for bygging av tre nye storskoler. Siden nærmiljøutvalgene er knyttet til barneskolekretsene, vil dette kunne bety en reduksjon av antall nærmiljøutvalg.

På meg virker det som at nærmiljøtanken ikke er ofret en tanke i det politiske spillet om ny skolestruktur – hvor det meste skjer i bisetninger, bak lukkede dører og som «orienteringssaker». Det er på tide å stille spørsmål om nærmiljøtanken og stedsutvikling kun var en festtale i 2017, eller om det er et reelt ønske om å utvikle nærdemokratiet i tråd med tidligere ordfører Per Foshaugs ånd?

Tre spørsmål

Hvis det siste er tilfellet, bør fortalerne for en ny skolestruktur svare på følgende:

  • Hvorfor er ikke nærmiljøutvalgene tatt med i prosessen om ny skolestruktur?
  • På hvilken måte vil ny skolestruktur påvirke nærmiljøutvalgenes virke?
  • Hvilken konsekvens vil en reduksjon av nærmiljøutvalgene bety for utøvelse av lokaldemokratiet?

Avslutningsvis – det er tankevekkende, at en forespørsel fra et nærmiljøutvalg om å etablere en kommunedelplan for Vesterøya, nettopp i denne tid hvor det er store samfunnsmessige endringer på gang, blir avvist både av rådmannen og det politiske flertall. I tillegg til økt boligbygging og fritidsbebyggelse har beboerne på Vesterøya skreket høyt om mangel på trafikksikkerhet for skolebarn og andre myke trafikanter i årevis.

Det er på tide å støtte opp om nærmiljøutvalgene, ikke redusere verken antallet eller deres rolle som talerør for befolkningen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.