Derfor gidder vi ikke å sortere søpla

Det er ikke alltid lett å vite hva en emballasje er laget av. Grønt Punkt jobber for at produsentene skal bli flinkere med merking.

Det er ikke alltid lett å vite hva en emballasje er laget av. Grønt Punkt jobber for at produsentene skal bli flinkere med merking. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Orker ikke. Har ikke tid. Klarer ikke holde orden på alle posene. Dette er blant de vanligste unnskyldningene når vi ikke kildesorterer avfallet vårt.

DEL

(Siste) – Her var det mange dårlige unnskyldninger for å ikke gjøre en miljøinnsats, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, når hun får se listen over nordmenns vanligste unnskyldninger for å la være å kildesortere.

For selv om folk flest er ganske gode til å kildesortere alt fra drikkekartonger til plast- og metallemballasje, er det ikke alltid vi er like flinke.

I en spørreundersøkelse YouGov har gjennomført for Grønt Punkt Norge ble 1.000 nordmenn spurt om de vanligste årsakene til at de ikke kildesorterer avfallet sitt.

Mens 14 prosent svarer at de mangler en passende løsning for avfallssortering hjemme, svarer ni prosent at de ikke ønsker å forholde seg til flere avfallsposer og -bøtter.

– Det er ikke vanskelig å tilrettelegge for kildesortering hjemme. Du kan enten bygge en løsning selv, eller kjøpe et ferdig system med flere avfallsbøtter i butikken, sier Røine.

12 prosent svarer at de ikke orker å kildesortere, mens 10 prosent ikke har tid. Og tre prosent vil heller se på TV.

– Jeg forstår godt at man ikke alltid har tid eller energi til å kildesortere avfall. Det er mange, særlig småbarnsfamilier, som sitter i tidsklemma. Likevel, det går faktisk an å sette den tomme juicekartongen på kjøkkenbenken og heller kildesortere den senere, er rådet fra Jaana Røine.

Nesten én av fem svarer at de av og til ikke forstår hva slags materiale avfallet er laget av. Disse får mer sympati fra sjefen i Grønt Punkt Norge.

– Det er det ikke alltid så lett, særlig siden enkelte emballasjetyper kombinerer ulike materialer. For eksempel er noen snacksposer kledd med aluminiumsfilm på innsiden. Disse lar seg ikke gjenvinne, og kan derfor like godt gå i restavfallet og energiutnyttes lokalt. Her jobber vi for å få produsentene til å merke emballasjen sin bedre, eller aller helst unngå å kombinere ulike materialer, sier Røine.

47 prosent av de spurte, nesten halvparten, er av det karakterfaste slaget. De kildesorterer etter eget utsagn alltid avfallet sitt, så lenge muligheten er til stede, og får stjerne i boka fra Jaana Røine.

– Å være miljøvennlig handler om alle de små og store valgene du tar i hverdagen, enten det er flyturer og bilkjøp eller den tomme maisboksen du skyller og sorterer selv om du egentlig har mest lyst til å synke ned i sofaen. De som alltid kildesorterer fortjener en god, grønn miljøklem, sier hun. (ANB)

Derfor kildesorterer vi ikke:

  • 18 prosent: Forstår ikke hva slags materiale avfallet er laget av.
  • 14 prosent: Mangler en passende avfallssorteringsløsning.
  • 12 prosent: Orker ikke.
  • 10 prosent: Har ikke tid.
  • 10 prosent: Andre i familien følger ikke opp.
  • 9 prosent: Ønsker ikke forholde seg til mange avfallsposer/-bøtter.

  • 7 prosent: Synes det blir så rotete på kjøkkenbenken.
  • 3 prosent: Vil heller se på TV.
  • 3 prosent: Tror ikke kildesortering har noen miljøeffekt.
  • 47 prosent: Kildesorterer alltid når jeg har mulighet til det.

(Kilde: YouGov-undersøkelse på oppdrag for Grønt Punkt Norge: «De gangene du ikke kildesorterer avfallet ditt selv om du har muligheten til det, hva skyldes det vanligvis»?)



Artikkeltags