– Gullgraving i alle norske hjem

Gullprisen steg markant i løpet av årets to første måneder. Det kan være nok en motivasjonsfaktor for å starte leting etter gammelt gull i skuffer og skap.

Gullprisen steg markant i løpet av årets to første måneder. Det kan være nok en motivasjonsfaktor for å starte leting etter gammelt gull i skuffer og skap. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Utvinning av gull er så problemfylt at den i størst mulig grad må erstattes med resirkulering av gull.

DEL

(Siste) [Dagsavisen]   Slik konkluderer Framtiden i våre hender (FIVH) i en ny rapport, etter å ha studert gullindustrien i detalj.

– Informasjon om gullutvinningens mørke sider kan få flere til å vurdere resirkulering av gamle smykker som kanskje verken er i bruk eller har affeksjonsverdi, sier researcher Heidi Lundeberg i miljøorganisasjonen.

– Stort potensial

I dag er det mindre enn 1 prosent av gullet som globalt sett resirkuleres, ifølge en rapport fra The Boston Consulting Group, utgitt i 2015.

– Hvor mye mer gull er det mulig å resirkulere?

– Globalt er potensialet stort, først og fremst når det gjelder smykker, siden smykker utgjør mesteparten av gullet som er utvunnet og lett kan smeltes om. Det ligger også et potensial i resirkulering av gull brukt i forbruksvarer, slik som elektronikk. Dette er «skjult gull» som blir borte med mindre man plukker det ut av varene og smelter det om igjen. De siste årene har gullprisen vært god, noe som øker potensialet for resirkulering. Det er økonomisk lønnsomt å samle inn og smelte gull, svarer Lundeberg.

– Barnearbeid og slaveri

En spørreundersøkelse gjennomført av FIVH, avdekker at norske gullimportører ikke aner hvor det nyutvunnede gullet de kjøper, opprinnelig kommer fra. Halvparten av de 951 kiloene med gull som ble importert til Norge i fjor, kom fra Tyskland, som ikke er et gullproduserende land. Tyskland har derimot helt siden kolonitiden fungert som et mellomledd for gulleksporterende land. I mange av disse landene står gullindustrien oppe i en lang rekke konflikter, påpeker Lundeberg.

– Dette er tilfellet blant annet i Sør-Afrika, Peru og Senegal. Det rapporteres om både barnearbeid, slavearbeid og brudd på arbeidstakeres rettigheter.

Samtidig ender det aller meste av inntektene i lommene på store selskaper, uten å komme lokalbefolkningen til gode i særlig grad.

Generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i bransjeforeningen Norsk Bergindustri, bekrefter at internasjonal gullutvinning har sine til dels svært problematiske sider.

– Under vårt høstmøte i fjor fikk vi se bilder av gruvearbeidere i Burkina Faso. Den yngste var et barn på seks år, forteller hun.

Bruk av både cyanid og kvikksølv for å utvinne gullet, innebærer dessuten et stort miljø- og helseproblem i flere land.

Anbefaler norsk gull

Alt dette taler for gullutvinning i Norge, mener Gammelsæter.

I mange år har det vært arbeidet for å gjenoppta gullutvinningen i Bidjovagge i Kautokeino, hvor det finnes drivverdige forekomster av det edle metallet. Prosjektet er blitt stanset av kommunestyret, som mener at det vil gå ut over reindriften, men Gammelsæter tror det er mulig å finne løsninger alle berørte parter kan leve med.

Informasjon om gullutvinningens mørke sider kan få flere til å vurdere resirkulering av gamle smykker som kanskje verken er i bruk eller har affeksjonsverdi.

Heidi Lundeberg, researcher i Framtiden i våre hender

– Det vil ikke være aktuelt å bruke cyanid og kvikksølv i Kautokeino, fordi det norske regelverket vil bli fulgt, og det tillater ikke utslipp av giftige stoffer. Det vil også være streng kontroll når det gjelder HMS, understreker hun.

Lundeberg i FIVH er svært skeptisk til forslaget.

– Gruveplanene i Finnmark har møtt lokal motstand blant annet fordi de aktuelle områdene er brukt til reindrift. Uavhengig av hvilke land vi snakker om, må hensynet til lokalbefolkning generelt og urfolk spesielt, veie tyngst når etableringen av dagbrudd står i konflikt med folks livsgrunnlag. I tillegg innebærer gullutvinning i Norge et stort miljøproblem ved deponering av gruveavfall. Her har Norge vist seg som et av landene i verden med slappest miljølovgivning.

Bestemmer selv

Lundeberg fastholder derfor at resirkulering er en langt bedre løsning, selv om det ikke nødvendigvis er den eneste løsningen.

– En liten del av verdensmarkedet for gull er også fair trade-sertifisert. Fair trade-gull kan være en løsning på flere av problemstillingene som rapporten vår tar opp, som de sosiale problemstillingene rundt hvem det er som skal få arbeid og inntekter ved gullutvinningen. påpeker hun.

– Per i dag er det lokale kooperativ i Peru som er sertifiserte. Det vil si at gruvearbeiderne selv bestemmer over egen arbeidsdag og at det er de som sitter igjen med profitten.

Foreløpig er det bare leverandøren Vinterhoff som selger fair trade-gullsmykker i Norge, ifølge FIVH. (ANB)

Den norske bruken av gull

  • Norske importører kjøper mye gull fra Tyskland, som på sin side importerer mye gull fra land som Sør-Afrika, viser den nye rapporten fra Framtiden i våre hender.
  • Mesteparten av gullet som norske gullsmeder bruker, er allerede resirkulert gull.
  • Blant dem som leverer resirkulert gull er K. A. Rasmussen på Hamar, som kjøper inn gamle smykker og andre gullgjenstander for omsmelting.
  • Det kommer også gullskrap fra flere andre land til Norge.
  • Det blir i tillegg importert smykkedeler og ferdige gullsmykker både fra Tyskland og flere asiatiske utviklingsland.
  • Det er utviklet både etiske retningslinjer og bransjestandarder for kjøp og salg av gull.
  • Det finnes også en sertifiseringsordning for gull, men Framtiden i våre hender er kritisk til hvordan den fungerer. (Dagsavisen/ANB)

Artikkeltags