Norsk Barnevern bryter menneskerettighetene

Av

Siden september 2019 har Norge blitt dømt av den Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for å ha brutt menneskerettighetene i flere norske barnevernssaker.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er en lettelse for oss advokatene i ADVOKATFIRMAET HØIVANG å se at det vi har ropt høyt om lenge endelig blir hørt.

Eventuelle omsorgsovertakelser SKAL være midlertidige. For at omsorgsovertakelser nettopp skal kunne være midlertidige MÅ biologiske foreldre få anledning til å opprettholde de biologiske viktige båndene som eksisterer mellom barn og biologiske foreldre.

Norsk barnevernspraksis om å fremme forslag til Fylkesnemnda om samvær ved omsorgsovertakelser begrenset til 3-6 ganger i året, og som de i rettssystemet lenge har fått lov til å praktisere, er nå solid utfordret gjennom EMDs avgjørelser i Strasbourg.

I februar 2020 ble fire norske barnevernssaker behandlet i Høyesteretts storkammer. Det er vår påstand at Høyesterett kan ikke unnlate å ta hensyn til avgjørelsene fra EMD når de nå skal trekke opp nye retningslinjer for de juridiske vurderingene i barnevernssakene.

Ikke en rettsstat verdig

Det er beklagelig at denne praksisen har vært ansett som lovmessig frem til nå. At det måtte gå så langt som til en domfellelse av Norge i EMD for at norsk barnevern og norske domstoler tok innover seg at man ikke skal snakke om oppvekstplasseringer allerede fra barnet er spedbarn, er ikke en rettsstat verdig.

Det sier seg selv at foreldre som bare får se barna sine 3-6 ganger i året, aldri vil ha en reell sjanse til å få tilbakeført omsorgen for sine barn. Dette gjelder særlig for de aller minste barna, som ikke har utviklet de grunnleggende forutsetningene som skal til for å klare å bygge en relasjon til foreldrene de ser så sjelden på en måte som er forenelig med en tilbakeføring i fremtiden.

På sin plass

At EMD har uttalt at et intervall på så mye som «uker» mellom hvert samvær mellom barn og biologiske foreldre ikke er forenlig med et overordnet mål om tilbakeføring så fort det er forsvarlig, er helt på sin plass.

Det er vår påstand at ved omsorgsovertakelser må det langt på vei søkes å inkludere de biologiske foreldre i den daglige omsorgen etter en omsorgsovertakelse for å opprettholde de biologiske båndene så lenge forholdene ligger til rette for at dette er forsvarlig for barnet.

Om situasjonen er slik at foreldrenes situasjon er i ferd med å endres, hvorfor skal de ikke inkluderes i arenaer hvor viktig informasjon om barnet og dets utvikling blir utvekslet. Et slikt utenforskap medfører bare at de biologiske foreldrene til slutt ikke har nok informasjon om barnet til å vise på samvær at de klarer å tolke barnets signaler og agere korrekt, som igjen gir barnevernet ytterligere dokumentasjon på at situasjonen ikke har endret seg tilstrekkelig til at en tilbakeføring kan vurderes som forsvarlig.

Plasseres på sidelinjen

Det har dessverre vært en konsekvens av ovennevnte praksis at de biologiske foreldrene i all hovedsak blir plassert på sidelinjen uten reelle hjelpetiltak som kan bedre omsorgsevnen deres. Ressursene blir brukt på fosterfamiliene og massive hjelpetiltak blir bygget rundt dem. For de biologiske foreldrene er situasjonen samvær med tilsyn som leder til at det blir skrevet tilsynsrapporter som er formulert på en slik måte at alt ned til den minste detalj blir bemerket og påpekt mangelfullt. Det blir ikke lagt til rette for naturlig samspill mellom foreldre og barn. Det blir istedenfor lagt rammer for de biologiske foreldrene som handler om å bevise at de er blitt flinkere, bedre, mer kunnskapsrike og reflekterte.

Alt dette blir forventet uten at det legges noen som helst slags tilpassende forventninger inn i vurderingene. Det brukes ingen ressurser på å bygge opp igjen foreldrenes selvtillit og tillit til systemet etter at en omsorgsovertakelse er blitt foretatt, til tross for at dette nok er det mest nedbrytende inngrep staten Norge kan foreta mot et enkeltmenneske.

Vi i ADVOKATFIRMAET HØIVANG representerer utelukkende foreldre i sin kamp mot barnevernet. Vår erfaring er at å ha en advokat inn som støttespiller så tidlig som mulig etter at undersøkelsessak er opprettet er ofte helt avgjørende for sakens utfall. Det er et rettssikkerhetsproblem at staten ikke gir rett til fri rettshjelp før barnevernet har fattet vedtak om omsorgsovertakelse. Da er det ofte for sent. Barnevernet har jo da bestemt seg og det er da ofte umulig å komme i posisjon til å få til løsninger som er forenelig med både barnets og biologiske foreldres rettigheter utenfor domstolsapparatet.

Krev advokat!

Av denne grunn bør du sette som vilkår for å delta på møter med barnevernstjenesten, at de dekker utgiftene til advokat. Dette er ikke noe du har krav på, men er ofte noe barnevernstjenesten godtar å dekke da de ønsker å komme i kontakt og dialog med deg.

Vi vil påstå at å forlange dette av barnevernstjenesten er eneste måten du er sikret at dine interesser og rettigheter blir ivaretatt fra første stund. Som nevnt er det vår erfaring at det er helt avgjørende å ha med en støttespiller i møter med barnevernet som kjenner rettighetene dine og kun skal kjempe for at dine rettigheter blir ivaretatt.

Det er på tide at norsk barnevern tar inn over seg at de må jobbe på en annen måte for å ivareta menneskerettighetene til både barn og foreldre. Det er det biologiske familieliv som er beskyttet av menneskerettighetene og som således skal kjempes for.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags