Norske Kvinners Sanitetsforening 125 år.

I slutten av februar kan Norske Kvinners Sanitetsforening feire 125 års jubileum.

26. februar 1896, på et kvinnemøte i Kristiania, ble foreningen stiftet av Fredrikke Marie Qvam. Hun ble valgt som formann, et verv hun hadde i 37 år. Fredrikke Marie var kvinneforkjemper, kjøpmannsdatter og politiker frue. Gjennom sin mann fikk hun kontakter i det politiske liv og skaffet seg ved det kontakter i viktige posisjoner. Hun benyttet muligheten til å kjempe for de sakene hun hadde tro på. Hun ble en av de fremste forkjemperne for kvinners rettigheter, den lille kvinnen med jernviljen.

Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges største kvinneorganisasjon med om lag 40 000 medlemmer fordelt på 600 lokalforeninger. I Vestfold og Telemark-Øst (gamle Vestfold) er det 2725 medlemmer fordelt på 29 lokalforeninger.

N.K.S. har bidratt til å løse mange oppgaver innen helse og omsorg. I 1898 ble den første skolen for sykepleiere med krigsplikt åpnet og i 1914 første kontrollstasjon for mor og barn for å nevne noe.

Typiske kvinnesykdommer har lavere status enn mannesykdommer. De tiltrekker seg derfor mindre oppmerksomhet, mindre penger og mindre internasjonal og nasjonal oppmerksomhet.

Likestilling handler om lik rett til helsetjenester. I den kampen har sanitetskvinnene hatt og har en viktig rolle.

Organisasjonen har derfor særlig fokus på kvinners helse og livsvilkår. Kvinnehelse er et av N.K.S. sine viktigste satsingsområder, er en av de største ideelle aktørene innen kvinnehelseforskning. Forvalter om lag 20 millioner kroner til forskning hvert år. I 2020 bidro Sanitetskvinnene til 11 nye forskningsløp på områder som kvinnehjerte, seksuell og reproduktiv helse, psykisk helse, vold og kreft.

I tillegg til forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter bidrar sanitetskvinnene til en inkluderende oppvekst og trygge lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid. Vi tilbyr mange ulike aktiviteter som f.eks. Ressursvenn, en frivillig kobles med en kvinne som har levd med en voldsutsatt partner. Dette gjør vi i nært samarbeid med krisesenteret. Lesevenn er høytlesing for barn i barnehage og på barneskole. Hovedmålet er å skape gode møter mellom barn og voksne. Språkvenn et tilbud til minoritetskvinner i alle aldre for å bedre integreringen til minoritetskvinner og å gjøre sanitetskvinnene og lokalmiljøene våre mer inkluderende.

Som organisasjon mottar ikke Norske Kvinners Sanitetsforening driftstilskudd fra staten. Vi er derfor nødt til å finansiere all vår aktivitet med egne midler – som salg av fastelavnsris, lotteri og medlemskontingent.

Fastelavnsris har i 75 år vært en viktig inntektskilde for Sanitetskvinnene. Tradisjonen med fastelavnsris startet allerede i 1946, og årlig selges det fastelavnsris for 10–12 millioner kroner. Når du nå har kjøpt fastelavnsris- eller hjerte med kløvermerke går hver krone til gode tiltak i lokalmiljø ditt, og til å finansiere forskning som gir livsviktig kunnskap om kvinners helse.

2020 har vært et annerledes år for oss alle, også for sanitetskvinnene pga. koronapandemien. Nesten alle fysiske møter ble avlyst etter 12. mars, men vi er modig og nytenkende slik at digitale plattformer er tatt i bruk.

Under pandemien har sanitetskvinnene bistått med å være besøksverter på sykehjem, til å ringe enslige som trenger noen å snakke med, handlet for dem som trenger det. Gjennom samarbeid med Orkla har vi pakket produktpakker og delt ut for å gjøre hverdagen bedre for sårbare grupper. Orklamidler har også gitt oss mulighet til å gjøre en forskjell for barn og unge og voldsutsatte kvinner. Her har omsorgsberedskapsgruppene gjort en stor innsats. Siden 1896 har N.K.S. hatt frivillige i beredskap som har hjulpet til der det trengs. Sanitetsforeninger i samme kommune samarbeider om beredskapsarbeidet og har avtale med sine kommuner. Trygget, varme og omsorg er viktige faktorer for mennesker i krise, der kan vi bidra. Det så vi under katastrofen i Gjerdrum.

Nå er det flere foreninger som bistår kommunene med koronavaksinering

Den planlagte jubileumsmarkeringen som skulle vært avholdt i Oslo 26. og 27. februar er avlyst. Den vil bli erstattet med et digitalt arrangement for å samle medlemmene.

De ulike lokalforeningene vil i tillegg markere jubileet på ulikt vis ved å arrangere lokale aktiviteter gjennom året – selvfølgelig med smittevern i fokus. Mye er utsatt til høsten da vi håper og tror at livet blir mere normalt igjen.

I mars starter en nasjonal kløverstafett som går fra sør til nord. Den starter i Østfold i mars og ender opp på landsmøte i Tromsø i september. Hit til Vestfold og Telemark kommer den i månedsskiftet april/mai. Da skal vi markere oss ved å gå tur og slå et slag for alt det fine arbeidet som gjøres rundt om.

Selv om jubileumsåret ikke startet slik vi håpet, hindrer det ikke Sanitetskvinnene i å fortsette sitt viktige arbeidet. Jubileumsåret skal blant annet brukes til å sette kvinnehelse på dagsorden.

Vi gleder oss til å markere og synliggjøre det viktige arbeidet som utføres. Vi er til for andre og for hverandre.