Gå til sidens hovedinnhold

Ny skolestruktur, tiårets milliardsløseri

Sandefjord kommune har satt i gang en omfattende prosess for å endre skolestrukturen i store deler av kommunen. Totalkostnad: Ukjent, men vi snakker etter alt å dømme om milliardbeløp!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Og: Før vi aner det, kan vi ha nådd ‘point of no return’. MDG i Sandefjord ønsker oss en skolestruktur som er bra for både mennesker og miljø. Skolesaken er i våre øyne blottet for helhet, og vi har - som mange vi har snakket med - en god del motforestillinger.

I første omgang er skolene på Vesterøya truet, men også mange andre eksisterende skoler er i faresonen. Dette er i våre øyne:

  • Sløseri med skattepenger til unyttige konsulentutredninger og unyttige - ja, direkte skadelige - investeringer i altfor store, nye skoleanlegg.
  • Sløseri med avvikling av etablerte og trygge læringsmiljøer, i passe store enheter med relativt kort skolevei for barn i kommunen.
  • Sløseri med tid på unyttige utredninger, til årelang politisk tautrekking, til foreldrekamp (må vi gå i fakkeltog?), til omorganiseringer og diskusjoner knyttet til utrygghet i det pedagogiske miljøet.
  • Sløseri med bygningsressurser ved riving/avhending av godt etablerte og godt plasserte nærskoleanlegg, med bygninger og uteområder som så absolutt lar seg rehabilitere/utvide.
  • Sløseri med nærmiljømodellen - skolene fungerer som naturlige og viktige samlingsarenaer i nærmiljøene.
  • Sløseri med verdifull matjord og grønne friområder til nybygg, veianlegg og parkeringsplasser. .

FINN 5 FEIL I SKOLESAKEN:

1) Feil prosess.

I stedet for å starte prosessen med planlegging hvor ‘grunnfjellet’ involveres først og mest (lærere, foreldre, elever), har kommunen startet en topptung, ensidig teknisk/ økonomisk prosess med kostbare konsulenter. Innhenting av erfaringer fra andre sammenlignbare kommuner mangler.

Luftige, urealistiske kalkyler som viser store besparelser blir lokkemat for politikere. (Slike kalkyler blir aldri etterprøvd, når prosjektene er gjennomført). For eksempel skjedde dette i Porsgrunn: For få år siden ble en rekke barneskoler nedlagt, samtidig bygde kommunen ut skoler sentralt for hundretalls millioner kroner. Hva skjedde? Fakkeltog, politikerforakt, 3 nedlagte skoler (Bergsbygda, Sandøya og Hovet) ‘gjenoppsto over natta’ som private skoler (med rett til offentlige tilskudd). Foreldre og barn ville rett og slett ikke sentraliseres.

2) Feil skolestørrelse.

Troen på at store barneskoler med elevtall opptil 600 - 700 elever er bra, finnes det ikke belegg for. Tvert i mot! Fram til 2016 inneholdt opplæringsloven råd om at det til vanlig ikke bør etableres grunnskoler med mer enn 450 elever.

(Div. politikere sørget for å fjerne dette, da ‘skolestrukturpandemien’ tok til å herje som verst). I forbindelse med nye skolebygg, har selv dette makstallet - av vettuge lokalpolitikere - jevnt over blitt vurdert som altfor høyt. Maksimalt 300 - 350 elever for 1-7-trinnet har derfor blitt normen i mange kommuner.

3) Feil alternativvurdering.

Når bygningskonsulenter påstår at nybygg på nye tomter blir rimeligere enn rehabilitering/tilbygg, blir dette som å høre bukken foran havresekken. En rekke faginstanser vil trolig kunne dokumentere det motsatte. Og, er det gjort analyser av klima- og miljøavtrykk? Spesielt vil vi vise til Grønn Byggallianse. I denne alliansen er en rekke store og mellomstore kommuner med, samt mange private aktører, så som Selvaag, Olav Thon-gruppen etc.

Realistiske tall for avskrivning og vurdering av restverdi ved salg og riving er sjelden tatt med i regnestykkene. Tilsvarende blir aldri (over-)optimistiske årskostkalkyler for nybygg etterprøvd. Og, man legger sjelden mye arbeid i å utrede alternativer med rehabilitering/påbygg/tilbygg/utnyttelse av eksisterende infrastruktur (vei, vann, avløp, nærhet til idrettshall, etc) - samt muligheter for tomteutvidelser. F. eks: Har kommunen undersøkt muligheter for å innlemme tidligere lærerbolig-tomter i utvidede skoleanlegg?

Uansett: Det skal ikke være noen promiller i ulik årskostnad som blir avgjørende for skolebarn og nærmiljøenes framtid. Først må man finne fram til hva som i helhet gir best mulig løsninger, så får man søke måloppnåelse i takt med tiden og pengesekken.

4) Feil trafikkanalyse.

Eller: Total mangel på forståelse på hva en god skolevei skal være! Uansett hvilke alternativer man lander på vedrørende nybygg, vil man støte på en betydelig skolevei-problematikk: Lange avstander, utrygge veier og økt foreldrekjøring. Når man ikke har klart å sikre selv eksisterende, korte skoleveier godt nok gjennom de siste 100 år, hvordan skal vi tro at man vil klare det i forbindelse med nye skoler, med betydelig lengre gjennomsnitts-avstander?

Hvilke kostnader snakker vi eventuelt om her? Og hvor mange vil sende barna sine ut på sykkel eller til fots på nye, lange skoleveier? Merk at Nasjonal transportplan har som mål at 80 % barn mellom 6 og 15 år skal gå eller sykle til skolen.

5) Feil tomtevurdering.

Går kommunen på en ny ‘Haukerød sykehjem-smell’ både på Vesterøya og andre steder hvor man tenker seg nye gigantskoler? Høyst sannsynlig. Det er strenge regler om jordvern og forbud mot inngrep i friområder så dette kan fort bli nye skandalesaker. Bonde Gunnar Huseby beskriver problematikken på Vesterøya godt i en tidligere artikkel i SB: “Politikere som tar matjord burde settes i gapestokk” (27.05.2020). Her må man også ta med at det i forbindelse med nye skolebygg vil bli store naturinngrep og uforutsigbare kostnader til teknisk infrastruktur.

PÅ TIDE Å SNU!

A) Kontrakt med Norconsult må avvikles - omgående.

B) Eksperter på miljøvennlig rehabilitering og gjenbruk/transformasjon av bygg må engasjeres - omgående, sammen med en helhetlig bærekraftsanalyse, som ser på økonomiske, sosiale og klima/miljø - messige konsekvenser.

C) Hovedaktører i en ny prosess må være FAU-er, lærere, skoleledelse samt brukere av skolene til fritidsaktiviteter. Hovedformål: Best mulig skole for alle - i rimelig nærhet til der elevene bor, et godt lærings- og arbeidsmiljø, god kompetanseutnyttelse, medvirkning på alle plan.

D) Boligprognoser og trafikkanalyser på både makro- og mikronivå må utarbeides. Tidsperspektiv: Minimum 25 år.

Slik vi tolker leserbrev og andre uttalelser den senere tid, bør det være mulig å skaffe bred politisk støtte for en snuoperasjon. Men det haster, kommunens pengebøtte lekker p.t. som en sil - i feil ende - i skolesaken.

Kommentarer til denne saken