– Positivitet bringer positivitet

MØTTES FOR EN PRAT: Her sitter Yllka og prater med Salam.

MØTTES FOR EN PRAT: Her sitter Yllka og prater med Salam. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

En nysgjerrig syrisk jente som lærer norsk hadde lyst til å møte Yllka Neziri og intervjue henne.

DEL

[Nyestemmer: Språkelever i Sandefjord skriver lokale saker for å lære seg bedre norsk.]Yllka Neziri kom fra Kosovo i 1991, hun jobber nå parallelt med politikk og driver en cafe/restaurant som heter Kafka.

Vi møttes på hennes restaurant og pratet sammen.

– Hva er forskjellig mellom Norge før og nå?

Teknologi er i hele verden, men spesielt i Norge har den kommet veldig langt fram og standarden er blitt mye høyere. Jeg husker jeg var i Norge i 1991/1992 det var ikke så mange fine biler og ikke så mange luksuriøse hus som det er nå. Så det er stor forskjell. Nå har vi fine biler og jeg ser nesten ingen gamle biler.

– Hva om mennesker? Er det forskjell?

Det var snille mennesker hele veien. Jeg synes personlig at normen ikke er som før, de var mer skeptiske før. Før du kunne ikke så enkelt bare si «unnskyld», eller «hei», da de ble redd (skeptisk). Det var uvanlig å se utlendinger. Det var ikke så mange som lekte med oss, mens nå er det ikke så vanskelig å snakke med nordmenn. De hadde innvandring og folk fra andre land pluss nordmenn har mye bedre økonomi enn det de hadde før. De reiser mye mer nå enn hva de gjorde før og de er bedre kjent med andre kulturer og andre mennesker i verden. Vi går mot globalisering og toleransen er blitt bedre.

– Hva var kultursjokk for deg?

Kultursjokket for meg var ikke så veldig stort, fordi jeg fikk tillit veldig fort, pappa og mamma likte ikke at jeg lekte så mye med norske gutter men jenter var greit så det var kultursjokk for meg. Også var det kultursjokk for min mamma da jeg begynte å spille fotball. Det syntes mamma ikke var bra, hun var veldig imot det. Så jeg fikk låne fotballklær og utstyr fra andre jenter. Jeg husker at mamma var veldig sur og sa «det er ikke jente-sport». Jeg svarte «joooo», jeg var veldig glad i å være med alle slags mennesker.

– Hva var mest hyggelig og det verste som har skjedd med deg?

Det mest hyggelige som skjedde med meg synes jeg da jeg kom til Norge først gangen i 1991.Da lærte jeg at det finnes et sted her i verden som heter Norge og det var så flott natur, klima og menneskene var så vennlige og imøtekommende.

Det verste som skjedde var de stygge blikkene fra noen folk rundt og stygge kommentarer som ‘‘hvem er du?’’.

– Hvordan integrerte du deg i norske samfunn?

Selv om jeg feirer Id, feirer jeg jul også. Jeg feirer begge to. Men på min måte. Kombinerer det beste av begge kulturer så blir resultatet bra. Da feirer vi for eksempel Jul fordi jeg vil ikke at barna mine skal føle seg alene eller komme til skolen og hører at andre elever fikk julegaver men ikke jeg. Vi skal besøke både moske og kirka. Det som er ukjent det er skummelt og da blir vi skeptiske og da blir det konflikt. Man må passe på hverandre. Det blir spesielt hvis alle skulle holde på sitt, da blir det krig!!

– Kan du fortelle litt om din identitet, forandret du deg?

Ja, selvfølgelig da kom jeg hit så tenkte jeg ‘’hvem er jeg nå?"  og det tok litt tid til å akklimatisere seg. Men jeg vet at jeg er albanask langt inne i meg, men samtidig forandret meg veldig fordi når jeg er på besøk i hjemlandet mitt så ser jeg og forstår at dette er ikke meg lengre, kolliderer litt med det jeg er vant til nå.

– Hva anbefaler du til nye flyktninger?

Tenk nytt, vær veldig positiv og åpen for nye muligheter. Man må huske på at hvis en dør lukkes, så åpnes en ny dør. Vet at de som kommer fra krigen er helt knust og lei seg, ikke litt men kjempemye. De er sikkert veldig skuffet og har opplevd farlige ting som ikke jeg kan tenke hvordan det er, selv om jeg kom fra krigen men kom meg ut i tidlig fase, jeg har ikke levd i det. Du må forsette å leve videre. For meg da jeg kom til Norge hadde jeg null mulighet til å hjelpe mitt land. Jeg hadde ikke sjanse men nå for eksempel hjelper jeg Aleppos barn og bruket mitt eget navn for å hjelpe. Du må ta de mulighetene som finnes her nå. Den beste måten å levere på både for deg og for de som du kanskje skal hjelpe senere. Så tenk positivt fordi « positivitet bringer positivitet» selv om det er vanskelig, se lyset.

– Hva skulle du si til ditt land?

Oh det er vanskelig fordi det er mye jeg skulle si ikke bare to ord, men hvis jeg skal si kort til folk som er der nede så er det: begynn med deg selv, se deg i speilet og si nei til korrupsjon, slik bygger vi et robust og trygg land, et land med muligheter for alle.

– Savner du ditt land eller angrer du at du dro ut?

Ja, jeg både savner landet mitt og angrer på at jeg dro. Det gjør jeg absolutt! Du har den følelsen hele tiden. Sitter igjen med et spørsmål: sviktet jeg landet mitt? Men samtidig tenker jeg at det er bra, fordi da forteller jeg Norge hvem vi er og gjør så godt jeg kan for å være en god ambassadør for landet mitt.

– Kan du si et ord om krig?

Inhumant, du kan ikke være et menneske hvis du dreper sivile mennesker. Krig for meg er når soldater kriger med hverandre, men ikke med sivil befolkning. Det er ikke krig det er umenneskelig.

Da var intervjuet ferdig. Den syriske jenta har blitt mer optimistisk pga at hun ser det er mulig å starte et nytt liv i Norge, selv om en kommer hit som flyktning. Hun ser lyset.

Biografi for Salam  

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.