Færre mottar arbeidsavklaringspenger i Vestfold

Antall nye brukere av arbeidsavklaringspenger er gått ned i Vestfold. Det gleder NAV.

Antall nye brukere av arbeidsavklaringspenger er gått ned i Vestfold. Det gleder NAV. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Ved utgangen av 2016 var det i gjennomsnitt 7.250 mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) i Vestfold.

DEL

Det er 13 prosent færre enn foregående år.

– Med det har Vestfold hatt den største nedgangen av AAP-mottakere i landet, sier fylkesdirektør i NAV, Steinar Hansen.

En viktig årsak til nedgangen er at brukere som går ut maksimaltiden på AAP er avklart til arbeid eller uføretrygd. Av de som hadde avgang fra AAP i første kvartal 2016, var 38 prosent i arbeid og 41 prosent uføre seks måneder senere.

 – En annen viktig årsak til nedgangen er imidlertid at antall nye brukere er gått ned, sier Hansen.

Mens det for andre halvår 2015 var en tilgang på 234 brukere hver måned, var tilsvarende tall 203 i 2016.

LES OGSÅ: Ønsker mer ansvar til NAV lokalt

Nærmere landsgjennomsnittet

Siden AAP ble innført i 2010 har Vestfold hatt en større tilgang til ordningen sammenlignet med landet. Nå ligger imidlertid tilgangen i Vestfold omtrent på landsgjennomsnittet. 

De samme trendene gjenspeiles for brukere i aldersgruppen under 30 år. I desember 2016 var det 1.620 AAP-mottakere i denne gruppen, 11 prosent færre enn året før. Også i denne aldersgruppen har tilgangen gått ned sammenlignet med tidligere år. Vestfold har imidlertid fortsatt en noe høyere tilgang i denne aldersgruppen sammenlignet med landsgjennomsnittet.

I desember 2016 var 4,7 prosent av befolkningen AAP-mottakere i Vestfold, mens tilsvarende for landet var 4,4 prosent. I aldersgruppen under 30 år var 4,6 prosent av befolkningen i Vestfold AAP-mottakere, mot 3,4 prosent for landet. Den yngste aldersgruppen er følgelig fortsatt overrepresentert i Vestfold.

LES OGSÅ: Lurer seg inn i Vestfold – blir utnyttet som slaver

Utviklingen går i riktig retning

– Det er gledelig at både antall AAP-mottakere og antall nye mottakere er på vei ned, sier Hansen. - Den reduserte tilgangen tyder på at vi i økende grad finner andre løsninger for brukerne.

 – Utfordringen i det videre arbeidet ligger i å øke andelen AAP-mottakere med overgang til arbeid og redusere inngangen til uføretrygd, sier Hansen.

Hvem kan få AAP?

  • AAP skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.
  • For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. Hjelpen fra NAV kan bestå av arbeidsrettede tiltak, ytelser under medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.
  • Det må i hovedsak være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV. Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med AAP.
  • Det er ikke et krav at du mottar sykepenger eller andre ytelser fra NAV for å kunne søke om AAP.
  • Hvis du mottar sykepenger og sykepengeåret er i ferd med å gå ut, må du selv søke om AAP hvis du fortsatt er syk. Du går ikke automatisk over på AAP.
  • Hvis du tidligere har mottatt AAP, kan du få AAP på nytt i inntil seks måneder hvis du blir syk igjen uten å ha tjent opp ny rett til sykepenger. Du må ha vært arbeidsfør og helt eller delvis i jobb i 26 uker for å få nye sykepengerettigheter.
  • Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du har rett på AAP. Har du vært helt arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak. Les mer om medlemskap i folketrygden.
  • Du må være mellom 18 og 67 år. Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp (G) før du fikk nedsatt arbeidsevne. Det kan gjøres unntak.
  • Som hovedregel må du bo og oppholde deg i Norge for å ha rett på AAP.

Artikkeltags