Larsen har nok hørt noe jeg ikke har sagt når hun påstår at min preken var en «oppmuntring til å leve ut Guds vilje gjennom å bryte norsk lov»

Av

Alexandra Irene Larsen var på julaftensgudstjeneste i Bugården kirke, og har kritiske merknader til prekenen jeg holdt der.

DEL

MeningerJeg prekte om det å lytte til Guds hjerte og til vårt eget hjerte, og brukte biskop Gunnar Stålsett som ett av flere eksempler på hvordan det å lytte til Guds hjerte kan få konsekvenser for livet vi lever.

Les Alexandra Irene Larsens debattinnlegg her.

Først av alt er jeg glad for at en preken i kirken på julaften skaper engasjement. For det er jo det vi prester ønsker når vi preker, at det skal berøre og engasjere. Larsen har nok likevel hørt noe jeg ikke har sagt når hun påstår at min preken var en «oppmuntring til å leve ut Guds vilje gjennom å bryte norsk lov» .

Den ene, lille setningen jeg sa om Stålsett i min preken var «…det var dette Guds bankende hjerte som gjorde at en pensjonert biskop valgte å bryte loven for å hjelpe et medmenneske til å klare seg i Norge».

Hva som er Guds vilje i enkeltspørsmål tror jeg vi alle skal være veldig forsiktige med å uttale oss om. Men for Gunnar Stålsett var det slik at hans kristne tro, i møte med et konkret menneske, førte til at han brøt norsk lov, og han må nå ta konsekvensene av det. Gjennom sin handling ønsker Stålsett å få debatt rundt loven, og det har han lykkes med. Det synes jeg, og mange med meg, er modig. Historien har vist oss at viktige endringer har skjedd ved at enkeltpersoner og grupper har utfordret lovgivningen i sin samtid.

For meg er Gunnar Stålsetts handling et vitnesbyrd om at kristen tro er en levende kraft som skaper handling i mennesker og i samfunnet. Det betyr naturligvis ikke at det er riktig å bryte norsk lov i enhver situasjon. En kirke som ikke mener noe om dagsaktuelle problemstillinger tror jeg er en kirke som har utspilt sin rolle. Jesus kunne utfordre, ikke minst de som satt med makt og myndighet. Kirken må være politisk, men ikke partipolitisk.

Larsen er også kritisk til at jeg oppfordret til å hjelpe flyktninger gjennom å gi en gave til Kirkens Nødhjelp. Å gi kollekten til Kirkens Nødhjelp på julaften er en lang tradisjon i de fleste menigheter i Den norske kirke. Å mene at det er galt, på den kvelden da vi feirer det lille barnet som selv ble en flyktning, opplever jeg som nokså spesielt.

Larsen og jeg tenker ulikt om hva juleevangeliet kan si inn i vår tid. Evangeliet om Jesus Kristus er i sitt vesen grensesprengende, og knytter mennesker sammen på tvers av landegrensene. Derfor vil også hvert møte med enkeltmenneskers skjebne utfordre oss, enten det er her i landet eller ute i verden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags