3.800 år gamle ristninger forvitrer

    Helleristningene på Haugen i Sandefjord er Vestfolds største med 78 registrerte figurer.

    Av
    Artikkelen er over 3 år gammel

    Visste du at det finnes skipsristninger og skålgroper i Sandefjord som er mer enn 3.800 år gamle? Du, jeg og lav-vegetasjon er medvirkende til at de forsvinner.

    DEL

    Arkeologistudent Katrine Jeanett Fimreite er hyret inn som feltarkeolog i Kulturarv i Vestfold fylkeskommune. Hun undersøker i disse dager alle registrerte helleristninger i fylket – gjenfinner dem og registrerer bergart og tilstand. Aldri før har arkeologer kontrollert alle lokalitetene samlet.

    Gror igjen

    Fimreite har undersøkt de 29 bergkunstlokalitetene i Sandefjord, blant annet på Orelund, Østerøya og i Marum.

    Funnene er nedslående. Selv arkeologen sliter med å se alle figurene. Mange steder gror igjen.

    – Det er absolutt på tide å gjøre noe. På de fleste lokalitetene er det mye lav og mose, som gjør at berget forvitrer og helleristningene forsvinner, sier Fimreite.

    Riksantikvaren har gitt 50.000 kroner fra Bevaringsprogrammet for bergkunst. Kulturarv skal finne ut om det er nødvendig med tiltak for å bevare ristningene. I dialog med Riksantikvaren og Kulturhistorisk Museum skal de neste år lage en oversikt over hvilke lokaliteter de vil ta vare på og vedlikeholde, og hvilke steder som bør sikres, skiltes og til- rettelegges for publikum.

    Helleristningene er sårbare. Ifølge rådgiver i Kulturarv, Cathrine Stangebye Engebretsen, er mekanisk slitasje den største trusselen.

    – Hvis småstein på bergflata blir tråkket på, skjer ting veldig kjapt. Hastigheten på forvitringsprosessene avhenger av bergarten og den enkelte bergflaten. Jo mer grovkornet berget er, desto mer forvitring. Når slitasjen skyldes tråkk fra folk, kan det settes opp stengsel eller skilt, sier hun.

    Klima, issprenging, forurensning og den nevnte tette lav-vegetasjonen er andre trusler.
    Noen lokaliteter skal dekkes til med en tynn, grå duk i et par år for å få has på laven. Da hindrer man lys i å komme til, og vegetasjonen dør på bergflaten.

    Et mysterium

    Skålgroper er den vanligste helleristningen i Vestfold.

    – Hva de ble brukt til, er fremdeles et spennende mysterium. En vanlig tolkning er at de fungerte som offergroper. Sirkelen er en form som opptrer overalt i naturen. Den er et mektig symbol i seg selv, sier Stangebye Engebretsen.

    På kulturminnesok.no kan du søke på helleristninger og kulturminner i hele Norge.
    – Ta gjerne kontakt med Kulturarv dersom du finner skålgroper, helleristninger eller andre kulturminner som ikke er registrert, sier rådgiveren.

    Helleristninger
    Figurer som er slipt, hugget eller risset inn på bergflater.
    De viktigste motivene blant jordbruksristninger er skålgroper og skip.
    Skålgroper er vanligvis 4-6 cm brede og 1-2 cm dype.
    Funnene i Sandefjord dateres gjerne til bronsealderen, cirka 1.800-500 f.Kr, men kan være både eldre og yngre.
    Kilde: Vestfold fylkeskommune


     

    Artikkeltags