Gå til sidens hovedinnhold

Himmelske fridager

Artikkelen er over 6 år gammel

Det er pinse. Og det må feires skikkelig. For min del alltid med full pakke på pinseaften. Det vil si obligatorisk pinse-rave-burningdowndahouse-party som går over i søndagen med bakfull pinsetogapolka, vodka og villskap helt til siste kvinne/mann har sovnet.

Eller til naboen ringer politiet for den saks skyld. Stor stas. Fri på mandag, vettu.

Og sånn må det være. Det er tross alt pinse. Så viktig at hele landet får en betalt fridag til betydelig dårlig gunst for samfunns- økonomien. Naturligvis en god grunn til å gå fullstendig bananas, uten at jeg aner hvorfor.

Samme med himmelspretten i forrige uke. Full pupp midt i uka og lakenruging hele den betalte dagen derpå. Vel fortjent. Det er viktig å feire. Det er det. Men det er langt flere hendelser vi bør belønne med fridager. Vi jobber oss jo nesten i hjel her til lands. Tross alt.

Den sekulære delen av befolkningen stiller alltid solidarisk opp på religiøse helligdager. Tar fri, fester, pusser opp eller tar en sving med daycruiseren. Uten å kny. Derfor er det flere hensyn som må tas når fridager skal deles ut.

Det er mange hendelser som fortjener den ettertanke en fridag gir.

18. juni er en soleklar langfri: Den siste kjente heksebrenning i Europa: Anne Göldi blir brent på bålet. Året var 1782.

25. september er det få grunner til å gå på jobben, slik jeg ser det. Det er nemlig datoen i 1066 da Harald Hardråde og Toste Godwinston barket sammen ved Stamford Bridge. De pustet ei siden.

At folk blir tvunget til å gå på akkord med seg selv og bli frarøvet en fridag 3. februar er absurd. Intet mindre. I hvert fall når man vet at det er den viktige datoen da verdens første kommersielle ostefabrikk blir etablert i Sveits (1815).

Likeledes bør ikke 14. oktober skusles vekk med arbeid. I 1981 på denne datoen går faktisk Gro Harlem Brundtlands første regjering av. Det gjør det ikke akkurat mer lystbetont å jobbe når vi hører at den første boka om Ole Brumm kom ut denne oktoberdagen i 1926.

12. august bør også være en soleklar fridag, men det skulle være unødvendig å minne om. At Isaac Singer får patent på symaskinen denne tirsdagen i august 1851 kan knapt overskattes.

Rekken av hendelser er lang som et vondt arbeidsår. Og tro det eller ei – vi jobber fortsatt 8. september, selv om det er FNs dag for lese- og skriveferdighet (alfabet-dagen).

Men det ovenstående er bare små datoer i et stort hav. Hva med perioder?

Ukene da Oddvar Brå trente til VM på ski eller de magiske dagene da budeia Anne Haav kokte fram den første brunosten?

De burde ikke stå tilbake for påsken. For er ikke dette offervilje og ståpåmot, hva er da offervilje og ståpåmot? Gi oss lengre friperioder, slik at vi på skikkelig vis kan få kjenne på det som betyr noe.

Som pinsen. Og Kristi himmelfartsdag.

Likevel – det aller grelleste eksempelet i en skremmende lang rekke med dager som skulle vært blodrøde i kalenderen, men som myndighetene av uforståelige årsaker tvinger oss på jobb likevel, er 18. mai.

For meg og mange med meg, er det hjerteskjærende å ikke få feiret datoen da Facebook gikk på børs i 2012 på en skikkelig måte.

I så måte burde 19. mai også holdes hellig.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.