Eika har alltid stått sentralt i norsk historie. Vikingene bygde skip av dem, europeere lenger sør hentet eik fra Norge da de begynte å gå tomme selv, og London ble i stor grad bygget opp av norsk eik etter en større brann på 1600-tallet. Dens hardhet, størrelse og alder, gjerne opp mot 1.000 år, har også vært et symbol for varighet og noe trygt og sterkt.
Men trærne er også truet og i tilbakegang, særlig i by- og kulturlandskaper. Derfor ble hule eiker, definert med en omkrets på minst to meter i brysthøyde, i 2011 én av fem spesielt utvalgte naturtyper beskyttet av naturmangfoldloven.
Det er flere grunner enn kultur- og historieminner til akkurat denne beskyttelsen.
– I ei eik finnes det mer enn 1.500 arter og utrolig mange individer, opptil én million. Eik er som ei høyblokk med forskjellige individer, der alle spiller en rolle. Det tar fem minutter å kutte dem ned med motorsag, og 500 år å få et nytt tre.
Det sier professor i biologi og spesialist på eik ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, Anne Sverdup-Thygeson. Sammen med 40 andre fagfolk fra store deler av landet, deltok hun tirsdag og onsdag på et seminar i Sandefjord. I tillegg til flere ansatte i Miljødirektoratet, deltok også en rekke ansatte hos fylkesmannen i flere fylker, samt fagfolk i kommuner.
– Nå skal handlingsplanen for de fem utvalgte naturtypene oppgraderes. Da spiller kommunene en viktig rolle, sammen med fylkesmennene, sier seksjonsleder i Miljødirektoratet, Finn Katerås, til Sandefjords Blad.
Skal informere bedre
Kommunenes og fylkesmennenes rolle involverer kartlegging og overvåking, skjøtsel av hule eiker, den nevnte oppgraderingen av handlingsplanen, og hule eiker i plan- og byggesaker.
– Men vi skal også bli flinkere til å informere de enkelte grunneierne, sier fylkesmiljøvernsjef i Vestfold, Elisabeth Rui.
Dersom noen feller ei vernet eik uten tillatelse kan det bli gitt bøter på mellom 10.000 og 50.000 kroner. Dersom et firma gjør det, og i grove tilfeller, kan bøtene bli opptil 400.000 kroner. Ifølge Rui bør det vurderes om bøtene skal høynes.
– Når noen vil bygge ut, øker verdien på eiendommen mer enn utbyggeren må betale i bot for å felle et tre ulovlig.
Hun mener det også er uheldig, dersom en utbygger av større områder velger å fjerne trær og risikere bot, for dermed å unngå bevaring, som kan være dyrere enn størrelsen på boten.
Fylkesmiljøvernsjefen er også opptatt av å sikre etterveksten av eik.
Flere aktuelle saker
Rådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold, Ragna Sortland, er kjent med at Sandefjord kommune nå har en sak gående mot en grunneier på Brunstad i Stokke. I mars felte grunneieren flere eiketrær, til tross for at tidligere Stokke kommune hadde bedt om at det skulle utarbeides en skjøtselsplan for bevaring. Eventuelle reaksjoner mot grunneieren er ennå ikke bestemt.
Andre aktuelle saker rundt bevaring av eiketrær er blant annet i forbindelse med en planlagt bolig i Sandarveien, og utbygging ved Strand leirsted.
– Vi har generelt mer oppmerksomhet på dette temaet nå enn tidligere, særlig ved regulering av nye boligområder. Noe absolutt forbud mot felling av vernede eiketrær er det ikke, men det skal begrunnes godt, sier saksbehandler for byggesaker i Sandefjord kommune, Ole Andreas Lund.
Etter det Lund kjenner til har det ikke vært gitt bøter for ulovlig felling av eik i Sandefjord.
LES OGSÅ: Fikk pålegg om å stanse hogst av eiketrær
Grunneier fikk tillatelse
Under seminaret i Sandefjord, som ble holdt ved Hotel Atlantic, var deltakerne også på befaring fra Nedre Movei og opp til Midtåsen. I dette området er det en rekke eiketrær. I Nedre Movei har en grunneier fått tillatelse til å felle et eiketre i forbindelse med boligbygging. Ifølge miljørådgiver Pål Abrahamsen i Sandefjord kommune er det forutsatt en skjøtselsplan for bevaring av andre eiketrær på eiendommen.
(artikkelen fortsetter under bildet)
LES OGSÅ: Politiker fikk problemer etter trefelling
Stammen på det felte treet skal også bli liggende på eiendommen, slik at insekter, lav, sopp og andre arter fortsatt kan leve i det. Et annet eksempel på det, er at kommunen har bevart ei større nedblåst eik i gravlunden Orelund. Her er det også satt opp informasjonsskilt som forklarer hvorfor.
LES OGSÅ: Nina blåste ned denne eika – slik får den leve videre
(artikkelen fortsetter under bildet)
En nabo til eiketrærne i Nedre Movei, Hans Morten Tannes, deler ikke den samme bevaringsgleden.
– Jeg tør ikke tenke på hva som skjer om ei større grein faller ned på gata. Det er noe som åpenbart er dødt der, og større kjøretøy tar oppi, sier Tannes.
Arborist og daglig leder i Trepleiefirmaet Lilleby, Oscar Lilleby, kan forstå bekymringen, uten dermed å dele den.
– Tørre greiner er ikke nødvendigvis en sikkerhetsrisiko. De har veldig mye styrke i seg, og har en tendens til å smuldre opp. Men også de tørre greinene er verdifulle for mange arter, sier Lilleby.
Grunneiere med eiketrær kan kontakte kommunen eller fylkesmannen for å søke råd om skjøtsel, eventuelt tillatelse til mindre inngrep.