– Ytringsfriheten må i dette tilfellet gå foran beskyttelsen av Krudtaas ære. Påstandene er derfor ikke rettsstridige, sier Sandefjord tingrett.

Bergh la ned påstand om ­oppreisning, og ba retten ­fastsette beløpet. Den summen satte retten skjønnsmessig til 25.000 kroner.

Krudtaa må betale alle ­saksomkostningene til Bergh, som beløper seg til 386.838 kroner. I tillegg til dette må han ­betale alle sine egne saks­omkostninger, som også trolig er en betydelig sum.

Tore B. Krudtaa mente at Øivind Bergh hadde framsatt så grove ærekrenkelser mot ham at han gikk til sak. I retten fikk Bergh medhold på samtlige punkter. Krudtaa endte opp med en saftig regning.

Sandefjord tingrett peker på en vesentlig forskjell mellom de to debattantene:

– Mens Bergh angriper ­Krudtaa for det han mener er hans standpunkter, så angriper Krudtaa Bergh som person. Han anklager i realiteten Bergh for å være uærlig, sier Sandefjord tingrett.

Retten var ikke i tvil om at Krudtaas påstander om Bergh var egnet til å svekke Berghs gode navn og rykte.

– Rettens oppfatning er at det ikke er grunnlag for Krudtaas anklager, som dermed er ­ærekrenkende, skriver retten.

Bergh vant saken fullt ut.

Samme regler gjelder

– Nettdebatter har en spesiell form, og det synes å ha utviklet seg en temmelig grov ukultur på området, skriver retten innledningsvis i ­dommen.

Retten mener at de samme reglene gjelder for ærekrenkelser på nettet, som for eksempel i en avis.

Krudtaa og Bergh har hatt sterke synspunkter om hver­andre på diverse blogger og Internett-­artikler siden januar 2013.

Det var Bergh som publiserte den første saken. Krudtaa ­oppdaget innlegget først i mai 2013, og svarte.

Bergh hevdet at Krudtaa fremmer synspunkter som kan være antisemittiske og høyreekstreme, samt at han drev med pedofilisverting.

Dette mente Krudtaa var både grunnløse og ære­krenkende påstander.

LES OGSÅ: Eksansatt snøt NAV for mange hundre tusen

Søksmål og motsøksmål

Da Krudtaa gikk til søksmål, valgte Bergh å gå til mot­søksmål.

Bergh mente at hans ytringer om Krudtaa var innenfor ­grensene til ytringsfriheten. Han hevdet at Krudtaa var en offentlig person i og med at han ledet Miljøpartiet De Grønne i Sandefjord, og sto på listene til stortingsvalget i 2013.

– Da må man tåle et kritisk ­søkelys på seg, mente Bergh.

– Bergh er en nettmobber, løgner og driver des­informasjon, hevdet Krudtaa.

Krudtaa hevdet i retten at han ikke er å anse som en ­offentlig person, men først og fremst en nettdebattant.

LES OGSÅ: – Jeg rørte dem ikke

Linket seg til sider

Bergh hevdet at uttalelsene om antisemittisme og høyre­ekstremisme kunne forsvares i og med at Krudtaa linker sine ­artikler opp mot denne typen nett­sider. Flere av nettsidene har antisemittisk innhold.

Sandefjord tingrett ga Bergh medhold i samtlige av hans synspunkter, både i søksmål og motsøksmål. Han var berettiget til å komme med påstander om at Krudtaa fremmet anti­semittiske og høyreekstreme synspunkter, samt at han drev med pedofilisverting.

Bergh mente i motsøksmålet at Krudtaa ikke kunne kalle ham for nettmobber, løgner ­eller desinformant.

LES OGSÅ: Litauer hadde tapet 220.000 kroner fast på kroppen, ble avslørt på Torp

Bærer risikoen selv

– Linking til antisemittiske og høyreekstreme nettsider kan fort oppfattes som en aner­kjennelse. Når det linkes ­ukritisk må man selv bære ­risikoen for at man identifiseres med holdninger som er rådende på de aktuelle nettsidene, skriver tingretten i dommen.

Retten slo også fast at når man står på stortingslista til et politisk parti, så er det vesentlig for velgerne å få vite hvor vedkommende står politisk i viktige spørsmål.

– Slik retten ser det, er det ­nyttig for allmennheten at det avdekkes sammenhenger ­mellom ulike politiske standpunkter, sier retten.