– Ytringsfriheten må i dette tilfellet gå foran beskyttelsen av Krudtaas ære. Påstandene er derfor ikke rettsstridige, sier Sandefjord tingrett.
Bergh la ned påstand om oppreisning, og ba retten fastsette beløpet. Den summen satte retten skjønnsmessig til 25.000 kroner.
Krudtaa må betale alle saksomkostningene til Bergh, som beløper seg til 386.838 kroner. I tillegg til dette må han betale alle sine egne saksomkostninger, som også trolig er en betydelig sum.
Tore B. Krudtaa mente at Øivind Bergh hadde framsatt så grove ærekrenkelser mot ham at han gikk til sak. I retten fikk Bergh medhold på samtlige punkter. Krudtaa endte opp med en saftig regning.
Sandefjord tingrett peker på en vesentlig forskjell mellom de to debattantene:
– Mens Bergh angriper Krudtaa for det han mener er hans standpunkter, så angriper Krudtaa Bergh som person. Han anklager i realiteten Bergh for å være uærlig, sier Sandefjord tingrett.
Retten var ikke i tvil om at Krudtaas påstander om Bergh var egnet til å svekke Berghs gode navn og rykte.
– Rettens oppfatning er at det ikke er grunnlag for Krudtaas anklager, som dermed er ærekrenkende, skriver retten.
Bergh vant saken fullt ut.
Samme regler gjelder
– Nettdebatter har en spesiell form, og det synes å ha utviklet seg en temmelig grov ukultur på området, skriver retten innledningsvis i dommen.
Retten mener at de samme reglene gjelder for ærekrenkelser på nettet, som for eksempel i en avis.
Krudtaa og Bergh har hatt sterke synspunkter om hverandre på diverse blogger og Internett-artikler siden januar 2013.
Det var Bergh som publiserte den første saken. Krudtaa oppdaget innlegget først i mai 2013, og svarte.
Bergh hevdet at Krudtaa fremmer synspunkter som kan være antisemittiske og høyreekstreme, samt at han drev med pedofilisverting.
Dette mente Krudtaa var både grunnløse og ærekrenkende påstander.
LES OGSÅ: Eksansatt snøt NAV for mange hundre tusen
Søksmål og motsøksmål
Da Krudtaa gikk til søksmål, valgte Bergh å gå til motsøksmål.
Bergh mente at hans ytringer om Krudtaa var innenfor grensene til ytringsfriheten. Han hevdet at Krudtaa var en offentlig person i og med at han ledet Miljøpartiet De Grønne i Sandefjord, og sto på listene til stortingsvalget i 2013.
– Da må man tåle et kritisk søkelys på seg, mente Bergh.
– Bergh er en nettmobber, løgner og driver desinformasjon, hevdet Krudtaa.
Krudtaa hevdet i retten at han ikke er å anse som en offentlig person, men først og fremst en nettdebattant.
LES OGSÅ: – Jeg rørte dem ikke
Linket seg til sider
Bergh hevdet at uttalelsene om antisemittisme og høyreekstremisme kunne forsvares i og med at Krudtaa linker sine artikler opp mot denne typen nettsider. Flere av nettsidene har antisemittisk innhold.
Sandefjord tingrett ga Bergh medhold i samtlige av hans synspunkter, både i søksmål og motsøksmål. Han var berettiget til å komme med påstander om at Krudtaa fremmet antisemittiske og høyreekstreme synspunkter, samt at han drev med pedofilisverting.
Bergh mente i motsøksmålet at Krudtaa ikke kunne kalle ham for nettmobber, løgner eller desinformant.
LES OGSÅ: Litauer hadde tapet 220.000 kroner fast på kroppen, ble avslørt på Torp
Bærer risikoen selv
– Linking til antisemittiske og høyreekstreme nettsider kan fort oppfattes som en anerkjennelse. Når det linkes ukritisk må man selv bære risikoen for at man identifiseres med holdninger som er rådende på de aktuelle nettsidene, skriver tingretten i dommen.
Retten slo også fast at når man står på stortingslista til et politisk parti, så er det vesentlig for velgerne å få vite hvor vedkommende står politisk i viktige spørsmål.
– Slik retten ser det, er det nyttig for allmennheten at det avdekkes sammenhenger mellom ulike politiske standpunkter, sier retten.