Gå til sidens hovedinnhold

– Ingen skolebløff i Sandefjord

Artikkelen er over 10 år gammel

Rektor på Sande skole mener det er på tide at skolefolket står sammen, satser på Sandefjord-skolen og ser framover.

Den ferske Sande-rektoren Thomas Mørk Bjørvik mener det er flere tilhengere enn motstandere til de nye retningslinjene som følger omorganiseringen av Sandefjord-skolen. Diskusjonene som fulgte i media etter at vedtaket ble fattet i fjor sommer opplever han som lite nyansert.

Del på Facebook

Ønsker å roe ned diskusjonen

– Vi trenger ikke dra med oss denne saken og uenighetene videre inn i dette skoleåret også. Lærerne trenger arbeidsro for å utføre jobben best mulig, sier Mørk Bjørvik, som mener Magnus Engen Marsdals bok «Kunnskapsbløffen» gir Sandefjord-skolen altfor ensidig oppmerksomhet.


– Er boka et slag i ansiktet for Sandefjord-skolen?


– Nei, det er den ikke. Og jeg sier ikke at debatten om Sandefjord-skolen og skolen generelt skal legges død. Vi kommer til å diskutere dette videre. Det er viktig å ha et reflektert syn på endringene i skolen, men vi må ha søkelyset på rett sted: Å få fram det beste i hver enkelt elev, sier rektoren.


Han fastslår at han ikke synes Sandefjord-skolen er noen kunnskapsbløff i det hele tatt. Derimot sier han at han er stolt av Sandefjord-skolen. Og stolt av Sande skole.

Klare for tydelighet

– Sandefjord-skolen er ikke redusert til å handle om nasjonal kartlegging og drilling av nasjonale prøver. Vi har søkelyset på mål og resultater. Vi skal ikke bare drille. Vi skal være bevisste på hva vi gjør, uke etter uke, fastslår Mørk Bjørvik.


Med omorganiseringen skal lærere, avdelingsledere og rektorer konsentrere seg om å bli tydeligere på det de ønsker at elevene skal lære og når de skal ha lært det. Da vil det også være enklere for foresatte å følge opp barna sine hjemme. Det ser Mørk Bjørvik fram til.


– Vi må passe på å diskutere de gode elementene som ligger i omorganiseringen, sier han.


– Hva er de dårlige elementene?


– Alle modeller og retninger har slagsider. Den slagsiden vi har hatt, er at norsk skole har vært aktivitetsstyrt, sier han og forklarer:


Systemene ved byens skoler kan bli bedre. Vi manglet en enhetlig struktur. Det som skjer ved skolene nå, er at læringsløpene blir likere. Utviklingen til hver enkelt elev skal følges for å sikre opplæringen

– I den nye modellen er det viktig at vi balanserer forholdet mellom elevenes resultater og elevenes læringsmiljø. Dette er skolene og lærerne gode på. Jeg er trygg på at vi skal ivareta dette. Skolen skal være et godt sted å være og et godt sted å lære, sier Mørk Bjørvik.