«Jeg kan ikke fatte at jeg har drept faren min. Jeg ønsket ham ikke død. Det er feil om noen tror det var hatet som rant over. Jeg gjorde det ikke i hat, og jeg angrer dypt på at jeg drepte pappa. Han var jo faren min. Men det jeg gjorde mot ham får jeg ikke gjort godt igjen. Akkurat som han ikke får gjort godt det han gjorde mot meg.»

Del

 

Det er natt til søndag 23. juli 2000. En usedvanlig varm og deilig sommernatt i Holmestrand. 31 år gamle Sigrid Beate Edvardsen har bestemt seg for å ta sitt eget liv. Alt er bare kaos. Hun mener det er best – også for sin fire år gamle sønn. Først skal hun bare manne seg opp.

LES OGSÅ: Sterk film om Holmestrands-drap

Hun drar på grillfest til søsteren. Hun drikker, røyker et drag av en hasjpipe og tar et par doser amfetamin. Senere drar hun, moren og søsteren for å oppsøke faren. Sigrid Beate husker ikke hvorfor hun ble med.

Døde i ambulansen

I 02-tiden får politiet meldingen. En 66 år gammel mann er stukket i halsen med en kjøttkniv i Holtungveien. I ambulansen på vei til sykehuset dør mannen. Han blør i hjel. Totalt hadde mannen ni knivstikk i kroppen. Mannen er Sigrid Beates far.

LES OGSÅ: Kommentar: Hvor mye er et liv verdt?


Samme natt pågriper politiet Sigrid Beate, søsteren og moren. Senere blir søsteren og moren løslatt. Sigrid Beate blir siktet etter straffelovens paragraf 233 1. ledd – forsettlig drap. Hun nekter straffskyld.

I «Ingen er bare det du ser», en bok nylig utgitt av Kirkens Bymisjon i Drammen, forteller Sigrid Beate Edvardsen sin historie. Hele historien. Historien som rystet Holmestrand en sommernatt i juli 2000, stopper ikke med drapet på en 66 år gammel mann. Den begynner mye før.

Ble misbrukt

Under rettssaken faller fasaden. Sigrid Beate er blitt seksuelt misbrukt. Av faren. Fra tidlig i barndommen til langt opp i tenårene. Prinsessen min kalte han henne.

«Etter hvert følte jeg meg skitten. Vasket meg hele tiden, men følte meg aldri ren. Jeg skrubbet meg med grønnsåpe, med skurepulver, klor – til og med stålull brukte jeg i et desperat forsøk på å bli ren. Jeg skrubbet meg bokstavelig talt til blods. Men det hjalp ikke, den skitne følelsen satt jo inne i meg. I et desperat forsøk prøvde jeg til og med å drikke flytende skurepulver, men det klarte jeg heldigvis ikke å få ned.»

LES OGSÅ: Bestefar tilstår overgrep mot tre barnebarn


Etter hvert skjønner Sigrid Beate at også søsteren er blitt seksuelt misbrukt av faren. At hun tok over for søsteren da hun ble gammel nok.

Motgang, vilje og fremdrift

«Ingen er bare det du ser» er utgitt av Kirkens Bymisjon.

– Boken handler om mennesker som har møtt motgang i livet, forklarer prosjektleder Jon Dahl.

Totalt står elleve personer fram med sine historier i boken.

– En rød tråd i historiene er motgang, vilje og fremdrift.

LES OGSÅ: Skal ha blitt seksuelt misbrukt

Dahl mener 22. juli og sommerens terrorhendelser gjør boken enda mer aktuell.

– Etter Utøya er det mange som sliter med å komme gjennom det de har opplevd. I boken kan de lese historier som viser at det er mulig å komme videre. På tross av stor motgang.

Dømt til syv år i fengsel

16. mai 2001 dømmer Holmestrand herredsrett Sigrid Beate Edvardsen til syv års fengsel. Hun blir også fradømt retten til å arve sin far. Dommen er enstemmig. Aktor la ned påstand om åtte års fengsel, men overgrepene, som retten finner bevist har forekommet, reduserer straffen med ett år.

Sigrid Beate anker dommen.

LES OGSÅ: Ikke nedsatt straff for drap

– Jeg kan ikke huske å ha gjort det. Jeg husker at jeg ville gjøre det, trodde jeg hadde rispet ham. Vi sloss, jeg var så redd. Jeg har aldri ønsket ham død, sa hun gråtkvalt fra vitneboksen da ankesaken var oppe i Agder lagmannsrett i desember 2001.

I lagmannsretten blir dommen stående. Men retten var delt. Tre av syv dommere stemmer for at straffen bør være på seks års fengsel, som er minstestraffen for forsettlig drap. Straffeutmålingen blir anket til Høyesterett. Forsvareren argumenterer for at lovbestemmelsen om «berettiget harme» bør gjelde i denne saken. Anken forkastes.

2. april 2002 starter Sigrid Beate soningen i Bredtveit kvinnefengsel. Samme år dør søsteren av en overdose.

– Min historie gjentar seg

– Det gjør vondt, men samtidig er det godt å fortelle historien slik jeg kjenner den. Det er mange spørsmål jeg aldri vil få svar på, men én ting vet jeg: Min historie gjentar seg. Fortsatt utsettes barn for overgrep. De sviktes og misbrukes av sine nærmeste. For å hindre dette må vi tørre å se, tørre å tro på våre mistanker, tørre å tenke det verste.

LES OGSÅ: Stefar anker overgrepsdom

Høsten 2005 slipper Sigrid Beate Edvardsen ut av fengsel etter å ha sonet i tre og et halv år.

PS: Teksten i kursiv er hentet direkte fra boken «Ingen er bare det du ser». Resten er basert på historien i boken og arkivartikler i Tønsbergs Blad. Tønsbergs Blad har vært i kontakt med Sigrid Beate Edvardsen i forbindelse med denne saken, men fordi hun har inngått en avtale om en ny bok med forlaget Publicom, ønsket ikke forlaget at hun skulle la seg intervjue nå. – Vi ønsker å ligge lavt nå, med tanke på selve arbeidet med boken, sier forlagssjef Guro Wasa i Publicom.