Løper bort angsten

Den viktigste effekten av løpingen er mye bedre psykisk helse. Foran løper Elin (35) og Monica (39), bak «Jon» (53) og «Anette» (45). Foran til venstre står psykiatrisk sykepleier Mari Hansen (til venstre) og psykolog Therese Fuglerud. 
FOTO: KURT 
ANDRÉ HØYESSEN

Den viktigste effekten av løpingen er mye bedre psykisk helse. Foran løper Elin (35) og Monica (39), bak «Jon» (53) og «Anette» (45). Foran til venstre står psykiatrisk sykepleier Mari Hansen (til venstre) og psykolog Therese Fuglerud. FOTO: KURT ANDRÉ HØYESSEN

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Før styrte rus, angst og dårlig selvfølelse livet. Men møtet med joggeskoene og skogen forandret alt. Snart deltar de i Oslo Maraton.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

– Det er ukas høydepunkt. For et år siden tok jeg taxi hit i pysjen og satt som et nervevrak i sofaen. Nå er jeg i jobb igjen, trener fast og har blitt et nytt menneske.



«Anette» (45) er helt sikker. Tilbudet hun får ved Poliklinikk for Rus- og Avhengighetsbehandling (PRA) på Preståsen har forandret livet hennes totalt.

Løper med dem

For der nøyer ikke to psykiatriske sykepleiere seg med bare å si i terapibehandlingen at «fysisk aktivitet er bra for din psykiske helse».

Nei, kollegene Mari Hansen og Lars-Brian Jacobsen tar selv på seg joggeskoene og løper med deltakerne. Runde etter runde. Kilometer etter kilometer. Hver eneste uke.

Det gir resultater. Og det er ikke de fysiske, men de psykiske effektene, som er målet.

Konsentrasjonsvansker, sårbarhet, depresjon, angst, raseri, mistenksomhet, dårlig ernæring og lite søvn. Alt «Anette» og de andre i gruppa har strevd så masse med – symptomene er tydelig færre og mindre intense etter at de begynte å trene. Effekten er bedre ved denne type behandling enn ved ordinær samtaleterapi.

Inspirert av Birken-syklister

Ideen til «løpeterapien» kom da Mari Hansen på TV så ansiktsuttrykkene til Birken-syklistene som kom sist i mål. Mestring. Glede. Stolthet. Kunne det brukes ovenfor pasientene hun og kollegaen jobber med? Ideen ble drøftet og jogging ble valgt. Det stiller ikke store krav til utstyr, økonomi eller teknikk. I januar 2011 startet den første testgruppa.

– Det var ikke selvskrevet at vi fikk lov til å prøve. Men da de første svarene fra den 90 spørsmål store kontrolltesten for psykisk helsetilstand forelå, fikk vi beskjed om å fortsette, forteller Mari Hansen.

Også forskning understøtter resultatene på Preståsen: Fysisk aktivitet reduserer angst, depresjon og muskulære spenninger. Man får økt velvære og overskudd, bedre søvnkvalitet, man tenker mer kreativt, forbedrer forholdet til egen kropp, bedrer selvfølelsen, opplever mestring og får mindre behov for A- og B-preparater.

Får kunnskap og terapi

For en gruppe mennesker som har måttet tåle mange nederlag og som strever med flere av livets utfordringer, kombineres løpingen med kognitiv terapi (hvordan tanker og følelser styrer atferd). I tillegg får de gjennom gruppesamlinger økt kunnskap om kroppens normale funksjoner og hvorfor det er viktig med regelmessige måltider og riktig ernæring, søvn, hvile og aktivitet.

De fem som er igjen i årets gruppe er samstemte: De har det langt bedre nå enn da de startet, og de fullroser Hansen og Jacobsen.

– Vi merker at de brenner for dette, sier «Anette».

– Det er utrolig flott – vi kan ringe dem når som helst hvis vi trenger det, forteller Elin (35).

Psykolog Therese Fuglerud er fast vikar i gruppa, og det fungerer veldig greit.

– Hele livet har forandret seg

«Anette» husker da hun var livredd for bare å gå i butikken. Å sitte på kafé var nærmest en lidelse – angsten sto i veien for gleden.

– Nå tør jeg gå i butikken alene. Og så sover jeg bedre, sier hun.

– Og jeg er mindre stresset, slår Elin fast.

Monica (39) er enig.
– Hele livet har forandret seg. Nå spiser jeg til faste tider. Familien min ber meg på besøk – nå synes de det er trivelig å snakke med meg, sier 39-åringen.
De fem, som ser ut som meg og deg, deler både gode og mindre gode erfaringer.

– Det er så fint å treffe likesinnede – det er ikke bare jeg som har det sånn, forteller «Jon» (53).

– Vi er åpne overfor hverandre om misbruket vi hadde. Og vi slipper å forklare for hverandre hva vi sliter med, for alle kjenner seg igjen, sier Monica.

Grugleder seg

22. september deltar de i Oslo Maratons 10-kilometerløype. Tida er ikke poenget – det er å fullføre som er målet.

Men det egentlige målet er den langsiktige livsstilsendringen – Oslo Maraton er bare en gulrot på veien. De skal vise både seg selv og «dem som ikke tror på dem» at de faktisk klarer. Litt prestasjonsangst og «grugleding» er det. Men alle får løpe eller gå i eget tempo. Lars-Brian Jacobsen og Mari Hansen skal imidlertid uansett danne baktroppen og motivere alle til å komme i mål.

Etterpå feirer de alle sammen med en bedre (og selvsagt rusfri) middag. Stemningen under middagen blant gjengen i fjor var høy og bedre rus enn noen annen.
Mari Hansen roser ledelsen for økonomisk raushet slik at deltakeravgift i Oslo Maraton og middag blir dekket. 22. september får en ny gjeng oppleve å delta blant tusenvis av andre og å hygge seg sammen etterpå. Monica er klar:

– Vi har det så moro sammen! Og vi gleder oss til Oslo Maraton – det blir gøy!

Artikkeltags