Gå til sidens hovedinnhold

– Noen må si ifra: Nok er nok

Artikkelen er over 8 år gammel

– Skal det virkelig være sånn at barn fryses ut av skolen fordi skolen ikke tar mobbing alvorlig og mener barnet må utredes for diagnoser?

Moren til Per mener det er alvorlig at familien etter over tre års mobbekamp måtte gi opp og se seg nødt til å la Per bytte skole.

Etter at medelever ifølge moren hadde trigget Per til eksplosivt sinne i friminuttene, endte det oftest med at Per ble syndebukken. Foreldrene har politianmeldt skolen fordi Per kom hjem med blåmerker som skal ha oppstått fordi lærerne måtte «sitte på» ham for å roe ham ned.

– Var ute etter diagnose

– Det er jo veldig rart at han ble så sint i friminuttene, når dette aldri har vært noe problem hjemme, blant venner og på fritidsaktiviteter. Rektor har hele tiden vært ute etter en diagnose på ham, hevder moren.

«Vi er enige om at (barnets virkelige navn) skal følge skolens regler inntil han eventuelt får en diagnose», heter det i et referat fra et evalueringsmøte på skolen i 2009.

De som var enige om dette, var rektor, kontaktlærer og inspektør. Verken Per eller foreldrene var til stede på dette møtet, og var ifølge moren heller ikke informert om at det fant sted eller hva som ble sagt der.

Moren mener det ovenstående er et eksempel på hvordan skolen fraskrev seg ansvar for å løse flokene, men heller lette etter diagnoser hos «problembarnet».

«Trygg og veloppdragen gutt»

Pers foreldre mener rektor og skolen nærmest presset dem til å få fastlegen til å henvise gutten til utredning hos Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (Bupa). Skolen sendte også bekymringsmelding til barnevernet, et grep kommuneadvokaten mener «neppe kan ha vært et adekvat virkemiddel».

Men Per fikk aldri noen diagnose. Bupas utredning konkluderer blant annet slik: «viser ingen symptomer som gir mistanke om psykiske vansker», «framstår som en trygg og veloppdragen gutt», «ingen opplysninger (...) som gir grunn til å mistenke belastende familiære forhold» og «god funksjon på alle nivåer».

Barnevernets konklusjoner støtter heller ikke hypotesen om diagnose tilknyttet generelle atferdsvansker. Barnevernet retter i stedet søkelyset mot skolen: «Det som bekymrer barneverntjenesten, er saken med skolen, at mor framstilles som bråkete av melder og hvordan dette påvirker (barnets virkelige navn)».

Ulikt syn på samme gutt

Per har nå i en tid gått på en annen skole i Sandefjord. Etter å ha vært elev der én måned, beskrev skolen Per på barnevernets bestilling, slik også den gamle skolen hans ble bedt om. Resultatet var to svært forskjellige beskrivelser av den samme gutten (se illustrasjonene til denne artikkelen).

I friminuttene på den gamle skolen ble det ofte konflikter, noe som ifølge moren skyldtes at andre elever hisset opp Per uten at de voksne grep inn. I rapporten til barnevernet skriver den nye skolen blant annet følgende om friminuttene: «Han sier ifra om det har skjedd noe ute, og virker overrasket når det blir tatt tak i».

Moren mener dette viser at ulike skoler har ulik observasjonsevne og ulik terskel og metode for å gripe inn.

– Må ikke skje andre

Etter skolebyttet opplever foreldrene en mye tryggere, gladere og mer harmonisk gutt. Men den langvarige konflikten med den opprinnelige skolen har vært en tung belastning for Per og resten av familien. Moren klarer ikke å slå seg til ro med at dette hendte Per og at det kan hende andre barn.

Derfor har familien varslet kommuneadvokaten, kommuneoverlegen, barneombudet, koblet inn egen advokat og klaget skolen inn for Fylkesmannen i Vestfold.

– Noen må si ifra: Nok er nok. Dette handler ikke om hevn. Men sønnen min har traumer etter disse årene, og vi må få satt en stopper for at dette kan skje med andre barn fordi skolene ikke tar tak i mobbing, sier hun.

Ingen svar fra rektoren

Sandefjords Blad har sendt e-post med flere spørsmål til rektoren på skolen der Per opplevde mobbing. SB ønsket blant annet svar på hvorvidt skolen har fulgt formelle retningslinjer, hvorvidt skolen kunne gjort noe annerledes, hvorfor skolen mente Per burde utredes ved Bupa for diagnoser, samt hva det innebærer når barnevernet retter søkelyset mot skolen og hvordan to skoler kan beskrive den samme eleven så ulikt.

Rektor svarer følgende i en e-post til SB: «Jeg har lest dine spørsmål. Takk for henvendelsen og muligheten du gir ved å la skolen besvare dine spørsmål, men jeg kan dessverre ikke kommentere denne enkeltsaken. Jeg håper du respekterer det».

Skolesjef Simen Seeberg, som er kjent med den konkrete saken, ønsker heller ikke å kommentere den overfor SB.

LES OGSÅ: Frykter flere skoler svikter mobbeofre

LES OGSÅ: – Ingen grunn til bekymring

Kommentarer til denne saken