Steinar Mortensen ved Havforskningsinstituttet sier forekomstene i søndre Vestfold, blant annet ved Veiereland og Tjøme, ble oppdaget etter at millioner av østersyngel ble oppdaget i Strömstad-skjærgården i 2007.
Kom med havstrømmene
Østersen ved nordvestkysten i Sverige fulgte havstrømmene fra Jylland.
LES: Havforskningsnytt nr. 17: Stillehavsøstresen er på frammarsj
Mortensen regner med at forekomstene i Vestfold har kommet hit med de samme strømmene.
Skarpe kanter
Havforskeren vet ikke om forekomstene langs våre strender er farlige på sikt for livet i havet.
Det som er sikkert, er at gigaøstersen, som den også kalles, har fortrengt blåskjell blant annet utenfor Nederland.
– Grusbunnen med blåskjellskall endres. Stillehavsøstersen har skarpe skjellkanter og kan danne tette bestander som rev, sier Mortensen.
Kan ødelegge blåskjellbanker
Stillehavsøstersen finnes først og fremst i tidevannssonen, men den er funnet ned til to meters dyp.
Østersen vokser ofte på blåskjellene og kveler dem.
Det kan bety slutten for blåskjellbankene langs kysten.
Skallet på østersen er så hardt at fuglene ikke greier å nyttiggjøre seg dem.
Tilpasser seg raskt
Ifølge Havforskningsnytt har stillehavsøstersen konkurransefortrinn framfor europeisk flatøsters.
Den formerer seg lett når vannet er varmt nok, er immun overfor den viktigste østerssykdommen i Europa og tilpasser seg raskt nye leveforhold.
Ulovlig oppdrett på Vestlandet
Det er også påvist enkeltbestander i Rogaland og på Vestlandet. Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet viser blant annet til en bestand sør for Bergen. Denne stammer imidlertid fra ulovlige forsøk med oppdrett av den fremmede østersarten, som så har spredt seg i sjøen.
God appetitt
Vi kan gjøre noe for å begrense utbredelsen av gigaøstersen, mener havforskerne.
Plukk østers, meld fra til Havforskningsinstituttet – og spis den!
Matoppskrifter for østers finner du blant annet her, for eksempel med litt lokal asparges til.