Så langt har undersøkelsen avdekket minst 15 bygninger beliggende langs en tre meter bred og 80 meter lang gate.
I tillegg er rester etter flere gravhauger og en mulig havn oppdaget. Forskerne antar at funnene, som ligger på Heimdal bare 500 meter sør for Gokstadhaugen, kan spores tilbake til tiden rundt år 900.
Det er arkeologer fra Kulturhistorisk museum i Oslo, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Vestfold fylkeskommune som står bak oppdagelsen.
Ny teknologi avgjørende
– Vi har visst i lang tid at det finnes rester av gammel bosetting på stedet, men det er først nå, med ny teknologi at vi har fått en oversikt over omfanget, sier professor Jan Bill ved Kulturhistorisk museum.
I fjor høst foretok museet og NIKU undersøkelser av Gokstadhaugen. På samme tid kartla de området fra Heimdal og nordover mot den kjente gravhaugen.
Undersøkelsene ble gjort med hjelp av såkalt georadar og magnetometer. Utstyr som gjør det mulig for forskerne å kartlegge strukturer som ligger gjemt under bakken, uten å grave.
– Vi har fått hjelp med analysene av forskere fra Wien, og fikk resultatene først for en uke siden. I mai skal vi i gang med mer finmaskede undersøkelser i området, og til sommeren vil vi begynne å grave ut spesifikke områder, sier Bill.
Vil garantert finne mer
Terje Gansum er fylkesarkeolog og var med på utgravningene som ble foretatt i 1995. Han mener funnet som nå er avdekket kan vise seg å være av stor betydning.
– Dette er utvilsomt et viktig funn, både i norsk og skandinavisk vikinghistorie. Nå kan vi forhåpentligvis også plassere Gokstadhaugen i en større lokal kontekst, sier Gansum.
Arkeologen er helt sikker på at man ennå ikke har full oversikt over størrelsen på bosetningen, og at man garantert kommer til å finne mer i sommer.
Han forteller at både fylke og kommune vil følge prosessen tett.
– Det er vi som skal forvalte området i det lange løp, og dette funnet beviser at det har vært riktig å være så restriktiv som vi har vært med inngrep, sier Gansum.