Tre demninger skal stanse avfallsvannet fra Kodal-gruva

STOR NORSK GRUVE: Kodal-gruva blir stor i norsk målestokk. Anleggene vil ligge i åsen mellom Lågendalen (i bakkant av bildet) og Vestre Kodal (i forgrunnen). Selve dagbruddet (3) vil bli 1.900 meter langt. Der Neselva renner ned mot vest vil to demninger (1) bygges. En tilsvarende, men litt mindre demning vil bygges i elva som renner ned i øst (4). Knuseverk, verksted og kontorer (2) vil ligge langs veien mellom gruva og demningene i vest. (Foto/grafikk: Olaf Akselsen/Jarle Sør-Reime)

STOR NORSK GRUVE: Kodal-gruva blir stor i norsk målestokk. Anleggene vil ligge i åsen mellom Lågendalen (i bakkant av bildet) og Vestre Kodal (i forgrunnen). Selve dagbruddet (3) vil bli 1.900 meter langt. Der Neselva renner ned mot vest vil to demninger (1) bygges. En tilsvarende, men litt mindre demning vil bygges i elva som renner ned i øst (4). Knuseverk, verksted og kontorer (2) vil ligge langs veien mellom gruva og demningene i vest. (Foto/grafikk: Olaf Akselsen/Jarle Sør-Reime)

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Kodal Minerals har store planer for gruva på grensa mellom Andebu og Larvik. Håpet er at den skal dekke 10 prosent av Europas fosfatbehov.

DEL

– Vi tror dette kan bli den mest miljøvennlige gruva i verden, sier selskapets sjef, Luke Bryan.

LES OGSÅ: Kan frakte malmen ut med taubane

Kan bli rundt 90 meter

Men om det blir noe av planene, er opp til Larvik og Andebu kommuner. De må nemlig godkjenne prosjektet for å ta det inn i sine kommuneplaner. Hittil er det bare Larvik kommune som har stilt krav overfor det engelskeide gruveselskapet.

Det som da skal godkjennes, er bygging av to demninger vest for gruva og én demning i øst. Den største av disse ble på befaringen med gruveselskapet onsdag anslått til å kunne bli rundt 90 meter høy. Da vi senere spurte om de kunne gjenta høyde, var svaret at dette bare er et omtrentlig anslag.

– Høyden kan bli lavere også, og vi kan tilpasse formen på toppen, slik at den glir inn i landskapet, fortalte Bryan.

LES OGSÅ: Vil sprenge ut 1,5 millioner tonn malm i året

Hentes ut fra malmenn

Steinmassene til demningene vil delvis hentes fra malmen som sprenges ut de første årene av driften. Demningene vil dermed ta form etter hvert som driften skrider framover.

Hensikten med demningene er å fange opp avfallsvannet man har til overs etter å ha skilt ut fosfater. Både fosfater og jernmalm vil skilles ut, etter at berget er knust ned til sand. Jernet skal tas ut ved hjelp av magnetisme, mens det trengs vann, iblandet luft, for å skille ut fosfatene.

LES OGSÅ: Leter etter milliardverdier i Kodal

Åpent dagbrudd

Selve gruven vil være et åpent dagbrudd, og vil krysse Andersbonnveien akkurat der turfolket parkerer i dag når de skal til Farmenrøysa og Heisetra.

Dagbruddet blir til ved at man først skraper av all vegetasjon i det aktuelle området. Dette området vil være 100–300 meter bredt og vil være 1,9 kilometer langt. Veggene i hullet vil være svært bratte, med en helning på 70 grader.

Uttaket av steinmasser vil begynne i nordenden, der stien mot Farmenrøysa går i dag. Etter hvert som man sprenger seg sørøstover i bruddet, vil man etterfylle hullet der de har jobbet tidligere. Til slutt står man igjen med ett hull i den sørøstre enden som ikke vil fylles igjen.

Sprengladningene vil doseres slik at berget bare krakelerer, altså uten at berget løfter seg og det er fare for steinsprut.

Artikkeltags