Handler fyrverkeri for tusenlappen per familie – og mange tenker sikkerhet

Selger mye: Fredrik Solvang hos Albert Bøe på Øya står klar til å selge massevis av fyrverkeri i romjula.

Selger mye: Fredrik Solvang hos Albert Bøe på Øya står klar til å selge massevis av fyrverkeri i romjula. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Onsdag startet årets salg av nyttårsfyrverkeri hos 13 sertifiserte salgssteder i Larvik. Salget gikk strykende fra første åpningstime.

DEL

(Østlands-Posten) – Vi har hatt stor pågang på morgenen i dag, og nå går det slag i slag fram mot nyttårsaften, forteller Fredrik Solvang, som er butikksjef hos A. Bøe industri og isenkram på Øya i Larvik.

Da ØP var innom butikken var det relativt stille foran salgsdisken, der store batterier med fyrverkeri og små esker med smell og lyd ment for de minste lå klart for salg, og i stedet fikk vi en prat med en butikksjef som så fram mot travle romjulsdager.

Mange kjøper mye

– Vi har solgt fyrverkeri i flere tiår, og det er ikke noe mindre interesse for å kjøpe fyrverkeri nå enn det var da pinnestyrte raketter var lovlige, forteller Solvang.

«Batteriene» eller «bombene» bak han ved salgsdisken varierer i pris fra drøyt 300 kroner og opp til nesten 2.000 kroner.

Den dyreste som er priset i hylla koster 1.985 kroner.

– Det er faktisk den det selges aller mest av. Mange bruker mye penger på fyrverkeri, men mange begrenser seg også. En gjennomsnittsfamilie her handler nok for rundt 1.000 kroner. Da kjøper man gjerne et eller to batterier, og kanskje noen «grisehyl» eller annet småtteri til ungene, sier Fredrik Solvang.

 Et «batteri» består av flere raketter som tennes på én gang, og så går alle rakettene til værs en etter en.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Store "bomber": Batterier med flere raketter samlet i én avfyring har overtatt for pinneraketter.

Store "bomber": Batterier med flere raketter samlet i én avfyring har overtatt for pinneraketter. Foto:

Folk tenker sikkerhet

Solvang sier også at folk har blitt mye flinkere til å tenke sikkerhet i forbindelse med oppskyting av fyrverkeri, og at han heldigvis sjelden hører om at folk har blitt skadet.

– Vi selger både vernebriller, hørselvern og tennstaver, og de fleste kjøper heldigvis dette.

– Folk spør også om råd om hvordan man skal sende opp fyrverkeriet, og ikke minst hvordan man skal gjøre det så sikkert som mulig. Vi leverer også med en brosjyre som gir gode og viktige råd, og mitt inntrykk er at folk følger rådene, sier han.

11 gode sikkerhetsråd

Rådene i brosjyren som deles ut til kundene hos A. Bøe på Øya er enkle, og skal gi god sikkerhet:

  • Oppbevar fyrverkeri utilgjengelig for barn.
  • Bruk aldri fyrverkeri når du er påvirket av alkohol.
  • Les alltid bruksanvisningen på fyrverkeriet.
  • Se at det ikke finnes brennbart materiale ved oppskytingsstedet.
  • Vis hensyn mot mennesker og dyr.
  • Bruk beskyttelsesbriller.
  • Tenn aldri fyrverkeri når du holder det i hånden.
  • Sørg for støtt og rett underlag før du tenner på.
  • Overhold sikkerhetsavstand.
  • Bruk helst tennrør ved antenning.
  • Gå ikke bort til en rakett som ikke fungerer etter antenning.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Bestselger: Dette batteriet til 1.985 kroner er av av artiklene som selges mest hos Albert Bøe før nyttår.

Bestselger: Dette batteriet til 1.985 kroner er av av artiklene som selges mest hos Albert Bøe før nyttår. Foto:

Finn et godt oppskytingssted

Brannsjef hos brannvesenet i Larvik, Arve Stokkan, sier at han er enig at folk har blitt flinkere til å tenke sikkerhet rundt oppskyting av nyttårsraketter.

– Man må også være nøye med å planlegge oppskytingen, og ikke minst hvor det er riktig å fyre av rakettene, sier han.

Stokkan sier at man bør unngå å sende opp raketter i sentrum av byen, og i andre tettbebygde strøk.

– Finn heller en åpen plass for å sende opp rakettene, og bruk for all del vernebriller, sier brannsjefen.

– Det er også viktig å huske på at fyrverkeri og alkohol ikke hører sammen, og det er svært viktig at man ikke går bort til en rakett som er antent men ikke har gått av, sier han.

Arve Stokkan understreker også at det ikke er lov å driver med prøveoppskyting av raketter før selve nyttårsaften.

Larvik kommune har for øvrig, i motsetning til flere andre kommuner, ikke organisert felles oppskyting av raketter eller satt av en spesiell plass der folk kan sende opp fyrverkeri.

Færre skader

Ifølge Norsk brannvernforening har antallet skader på skader og personer stabilisert seg på et lavere nivå etter at pinneraketter ble forbudt i 2008.

Sammenligner man gjennomsnittet for de siste fem årene før forbudet mot pinneraketter med gjennomsnittet for de siste fem nyttårsfeiringene, så er antallet skadde personer redusert med 68 prosent. Det viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Fortsatt er det fingre, ansikt og øyne som er mest utsatt for skade ved bruk av fyrverkeri. DSB fikk rapportert 10 øyeskader etter fjorårets nyttårsfeiring, mens øyeavdelinger ved landets sykehus behandlet i alt 12 øyeskader hvorav fire alvorlige. Ingen av de skadde rapporterte å ha brukt beskyttelsesbriller.

Det er særlig menn som skades ved bruk av fyrverkeri. Statistikken for fjoråret viser at 62 prosent av totalt 52 skadde personer var menn. 15 prosent var kvinner, mens for 23 prosent av tilfellene var kjønn ikke oppgitt. Norsk brannvernforening skriver i en melding at en del av personskadene knyttet til fyrverkeri har sammenheng med høyt alkoholinntak.

Artikkeltags