Oppgitt over ny byggenekt

MISFORNØYD: Bjørn Haldorsen får ikke lov til å bygge stall på eiendommen sin på Østre Langeby, selv om han har fått godkjent planene fire ganger av planutvalget i kommunen. Begge foto: Jøran Kristensen

MISFORNØYD: Bjørn Haldorsen får ikke lov til å bygge stall på eiendommen sin på Østre Langeby, selv om han har fått godkjent planene fire ganger av planutvalget i kommunen. Begge foto: Jøran Kristensen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

For fjerde gang fikk Bjørn Haldorsen avvist sine planer om å bygge en stall på eiendommen sin på Vesterøya. – Hvor lenge skal jeg holde på, spør han nå.

DEL

I mer eller mindre fire år har den kjente sandefjordspersonligheten forsøkt å få satt opp en stall og et anneks i Herreportveien på Vesterøya – på en del av en litt over 130 mål stor eiendom som han kjøpte av John Langeby i 2008.

Det har medført en ekstraordinær søkerunde.

Helt siden første gang Haldorsen søkte har han hatt lokalpolitikerne på sin side.

I samtlige behandlinger har planutvalget gitt ham klart flertall for byggeplanene, mens Fylkesmannen har sett annerledes på saken.

Tre ganger har Fylkesmannen i Vestfold opphevet vedtakene til lokalpolitikerne med bakgrunn i at Haldorsens eiendom er å betrakte som et såkalt LNF-område (landbruk, natur og fritid). En slik status legger klare føringer på hvilke bygninger som kan oppføres.

– Fulgte rådet jeg fikk

Avslagene har medført nye søknader der Haldorsen har lagt opp til nye plasseringer av det som omtales som stall/fjøs.

Da han i fjor ønsket å bygge stallen på fjellgrunn i tilknytning til et område tenkt brukt til sauebeite, fikk han kontrabeskjed etter at bygningssjef Sindre Væren Rørby og en annen representant fra bygningsavdelingen i Sandefjord kommune hadde befart området.

De ønsket heller at han skulle søke om å bygge stallen på tunet sitt, i et område hvor Haldorsen allerede har ført opp flere bygninger.

Den nye plasseringen utløste flere naboklager fra både hytte- og huseiere i området, og senest et avslag på søknaden fra kommunens bygningsavdeling.

Det får Haldorsen til å reagere.

– Jeg fulgte rådet jeg fikk fra bygningssjefen, selv om jeg på ingen måte ønsket å bygge stallen der.

Jeg visste at en slik plassering mest sannsynlig ville utløse flere naboklager, men valgte å stole på rådet jeg fikk, sier han til Sandefjords Blad.

Han ser det også som merkelig at bygningsavdelingen i kommunen først gir et klart råd, for så å avvise søknaden.

– Dette skjønner jeg lite og ingenting ut av.

– Det er ingen logikk bak saksbehandlingen.

Vil påklage vedtak

I avslaget fra kommunen henviser saksbehandler Madeleine Zengler Jakobsen til jordloven, og at stallen ønskes anlagt på fulldyrket jord.

Jordlovens paragraf ni fastslår at dyrket jord skal brukes til formål som tar sikte på jordbruksproduksjon, noe saksbehandler mener ikke er tilfelle med det planlagte bygget til Haldorsen.

Haldorsen er i stuss over hva kommunen definerer som dyrket jord.

Han påpeker at det i det omsøkte området er anlagt en gressplen, men at kun 30 kvadratmeter av den vil måtte bøte for et nytt bygg.

– Jeg ble mildt sagt overrasket over at søknaden ble avslått med henvisning til jordloven, sier Haldorsen.

Han akter nå å påklage bygningsavdelingens avslag, noe som vil utløse en ny politisk behandling av saken.

– Eiendommen defineres som landbruk.

– Er det ikke naturlig at du da må forholde deg til jordloven?

– Det er nettopp det jeg gjør.

– Jeg ønsket å bygge på fjellgrunn, noe som ikke utløste en eneste klage.

Da ble jeg rådet til å bygge på gårdsplassen i stedet, en gårdsplass som var gjengrodd da jeg kjøpte den.

Haldorsen mener hele prosessen er et sammensurium som det ikke er lett å bli klok på.

– Hvor lenge skal jeg holde på.

– Planutvalget har godkjent planene mine fire ganger.

Artikkeltags