Dette kan du gjøre selv på boligen – og her MÅ du ha fagfolk

HVIS DU VET HVA DU GJØR: Du kan gjøre mye av boligoppussingen selv, men det avhenger av at du har tilstrekkelig kompetanse, og dokumenterer arbeidet. En feilaktig utført jobb kan koste deg dyrt. (Illustrasjonsfoto: ANB)

HVIS DU VET HVA DU GJØR: Du kan gjøre mye av boligoppussingen selv, men det avhenger av at du har tilstrekkelig kompetanse, og dokumenterer arbeidet. En feilaktig utført jobb kan koste deg dyrt. (Illustrasjonsfoto: ANB)

Artikkelen er over 4 år gammel

Er du praktisk anlagt, kan du i prinsippet gjøre det aller meste selv. Her er fallgruvene du må styre unna.

DEL

Ta følgende scenario: Du skal pusse opp et bad hjemme i eneboligen, tomannsboligen, fritidsboligen eller leiligheten din (tiltaksklasse 1). Du har satt deg inn i de byggtekniske forskriftene og har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre arbeidet selv. Må du ha fagfolk inn i bildet?

Kun elektrikerarbeidet er lovpålagt å ha fagfolk til å gjøre.

– Hvis du dokumenterer arbeidet, har du ifølge loven lov til å utføre mye selv. Stikkordet her er riktig dokumentasjon og faglig kompetanse. Standarden for tilstandsvurdering sier at du får beste tilstandsgrad kun hvis det er nytt, riktig og dokumentert, sier seniorrådgiver Anders Kirkhus i SINTEF Byggforsk.

Ifølge Kirkhus kan ikke kjøper eller forsikringsselskap kreve at du skal ha brukt et ansvarlig foretak hvis du selv kan dokumentere at oppussingen er gjort etter forskriftene. Dette gjelder altså utenom elektrikerarbeidet (se lenger ned).

– Hva er god dokumentasjon på arbeidet?

– Bilder, forklaring og produktdokumentasjon. Alle produkter du bygger inn skal være dokumentert og ha dokumenterte egenskaper, sier Kirkhus.

Dokumentasjonen retter seg mot myndigheter, forsikring og framtidige kjøpere.

– Her er det lett å trå feil for en amatør og vi anbefaler i utgangspunktet å bruke velkvalifiserte fagfolk til utfordrende jobber, sier han.

Obs-varsel for amatører

Kirkhus påpeker nemlig at én ting er hva du kan gjøre, en annen ting er hva du bør gjøre. Det er mange selvbyggere som går løs på krevende oppgaver de enten ikke har lov til eller har tilstrekkelige kunnskaper om – som for eksempel VVS-arbeid, elektrisk anlegg og bærekonstruksjoner i huset.

Selskapet anbefaler å bruke fagfolk til større ombyggingsarbeider som omfatter bærekonstruksjon, våtrom samt alt som har med klimaskallet å gjøre.

Seniorrådgiveren trekker fram at noen selvbyggere er kjempenøyaktige, de som setter seg inn i regelverk og standarder eller konfererer med fagfolk. Men så er det andre som tror de kan regelverk og byggeteknikk uten å vite hva de egentlig holder på med. Da kan det fort gå galt.

– Selv om vi tror Norge er et land av selvbyggere, viser det seg at vi etter hvert får stadig mindre kunnskap om å svinge hammeren, mener Kirkhus.

– Hva risikerer du om du gjør noe selv, som viser seg å være feil?

– I verste fall risikerer du pålegg om å rive det – og en bot. Så det lønner seg ikke å satse på å søke om byggetilgivelser, sier Kirkhus.

En feilaktig utført jobb kan også koste deg dyrt med tanke på avkortning i forsikringen.

– Hvis forsikringsselskapet skal vurdere noe, særlig hvis det har skjedd en skade, vil de lete etter årsaken. De kan fort si at skaden skyldes at du har surret rundt og fikset dette på egen hånd. Hvis du ikke kan motbevise dette med tilstrekkelig dokumentasjon, så sitter du fast, sier Kirkhus.

Hovedregel: Styr unna det elektriske

Det elektriske arbeidet inngår i en egen lov, el-tilsynsloven, mens resten av oppussingsarbeidet omfattes av Plan- og bygningsloven.

– Svaret på hva du kan gjøre selv, er veldig enkelt: Du skal alltid bruke elektriker, sier Anders Kirkhus i SINTEF Byggforsk.

Hvis vi går tilbake til scenarioet der du skal pusse opp badet, må du med andre ord la fagfolk ta seg av det elektriske arbeidet, for eksempel om du skal oppføre varmekabler eller spottere.

– Hvis man vet hvordan man skal legge varmekablene selv, kan man spørre en elektriker om å koble det til det elektriske anlegget i huset?

– Da må du i tilfelle avtale det med elektrikeren på forhånd, og du skal i hvert fall ikke støpe det inn. Elektrikeren skal gi en samsvarserklæring på det som er gjort, sier Kirkhus.

Du har imidlertid lov til å gjøre mindre elektriske arbeider hjemme, opplyser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (Dsb) og sikkerhverdag.no. Arbeider som ikke står på denne listen, må du overlate til fagfolk:

  • Skifte deksel på brytere, stikkontakter og koblingsbokser.
  • Montere og skifte varmeovner hvis de har bevegelig ledning og støpsel.
  • Koble til eller skifte topolede støpsler til og med 25 A, med og uten jording.
  • Koble til eller skifte topolede skjøtekontakter og apparatkontakter til og med 16 A, med og uten jording.
  • Koble til og reparere bordlamper, lampetter og lignende med bevegelige ledninger, herunder også ledningsbrytere.
  • Koble til eller skifte ut lamper som henger i takkrok eller lignende, som er koblet til med kroneklemme eller plugg/stikkontakt. Lampene må ikke være en del av den faste installasjonen.
  • Kilde: Dsb og sikkerhverdag.no.

Du kan søke om å gjøre fagfolk-arbeidet selv

Hvilke arbeider som krever bruk av et ansvarlig foretak, står beskrevet i Plan- og bygningsloven og i Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK).

Men, det finnes også unntak her. Du kan søke om å få lov til å gjøre dette selv:

– Hvis det kreves et ansvarlig foretak for arbeidet du skal utføre, kan du søke kommunen om personlig ansvarsrett som selvbygger. Da må du sannsynliggjøre at du kan oppfylle myndighetskravene, forklarer Kirkhus.

Dersom du har tilstrekkelig kompetanse, kan dette i søknadsskjemaet til Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) sannsynliggjøres ved at du har egen utdannelse og/eller praksis (kurs), at du bruker utdannelse eller praksis til en medhjelper eller ved bruk av et innleid foretak.

LES OGSÅ: Vi pusser opp innendørs i gråværet

Artikkeltags