Løsningen på dette smaker godt

Sprer seg fort: Stillehavsøsters kan produsere over 100 millioner larver. Bildet er fra Hui på Tjøme.

Sprer seg fort: Stillehavsøsters kan produsere over 100 millioner larver. Bildet er fra Hui på Tjøme.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Om en snau måned samles fylkesutvalget for å finne ut hva de skal gjøre med den skarpe stillehavsøstersen. Løsningen kan være så enkel som å spise den.

DEL

Stillehavsøstersen har i løpet av de siste årene blitt et større og større problem langs norskekysten. I Sandefjord er situasjonen verst i Mefjorden.

– Sandefjord er den byen i Vestfold hvor vi først så østersen. Det er store tettheter av den i dag, særlig i Mefjorden, sier havforsker Torjan Bodvin.

Skarpere enn glass

Arten blir kjønnsmoden etter ett år, og kan produsere over 100 millioner larver. De skarpe skjellene befinner seg som regel på rundt 30cm dyp, og liker seg på steiner.

– Stillehavsøsters er skarpere enn glass. Tråkker man på den, så skjærer den seg inn til beinet før den sprekker. Da får man de sylskarpe restene i beinet, sier havforskeren.

Østersen trives godt på grunne, beskyttende langgrunner der barnefamilier ofte ferdes.

– Det er selvfølgelig veldig problematisk, sier Bodvin.

Skarp som glass:  Stillehavsøstersen er kjent som en delikatesse i Frankrike, men er ikke noe du burde sette føttene på. Den liker seg godt på steinete områder på rundt 30 cm dyp. I tillegg formerer den seg fort og har i det siste blitt et økende problem i hele landet.

Skarp som glass: Stillehavsøstersen er kjent som en delikatesse i Frankrike, men er ikke noe du burde sette føttene på. Den liker seg godt på steinete områder på rundt 30 cm dyp. I tillegg formerer den seg fort og har i det siste blitt et økende problem i hele landet. Foto:

Løsningen er høsting

3. september samles derfor fylkesutvalget for å diskutere hva som skal gjøres med saken.

– Vi skal drøfte et samarbeid med Havforskningsinstituttet. Den er ikke mulig å utrydde, men vi må finne en måte å håndtere den best mulig for å kunne leve med den, sier rådgiver for miljøspørsmål i fylkeskommunen, Lars W. Solheim.

Både Bodvin og Solheim mener mer høsting av østersen kan være løsningen for å begrense antall skjell i havet.

– Det er flere måter å løse det på. Svaret er nok at vi må lære oss å spise nye arter når de kommer. Selv om den er en utfordring her, er den en delikatesse i Frankrike og en skikkelig matressurs, sier Solheim.

Han tror ikke at situasjonen blir så ille at stenging av strender blir aktuelt.

– Nei, men det er klart vi får en utfordring i områder hvor det er mye stein, sier han.

LES OGSÅ: Dette skjedde med østersen i Mefjorden i fjor

Oppdrett og klima

Det er usikkert hva som er grunnen til økningen. Bodvin tror noe kan skyldes oppdrett.

– Det kan være skjell som kommer sørfra, eller oppdrett. Jeg tror det skyldes litt av begge deler, sier Bodvin, og påpeker at de trenger flere observasjoner før de kan si noe sikkert.

Havforskeren oppfordrer derfor alle som ser østersen til å kontakte ham personlig. Bilde og kart over stedet kan sendes til torjan.bodvin@imr.no.

Artikkeltags