Kommunens feil gir Bjørn en ny sjanse

Lang kamp: Bjørn Haldorsen har hatt mange runder med myndighetene i forbindelse med sin landbrukseiendom i Vesterøya. Han undrer seg over hvorfor ikke teknisk etat kan bruke skjønn, slik plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss åpner for. Her fra én av flere befaringer planutvalget har hatt på eiendommen. Foto: Paal Even Nygaard

Lang kamp: Bjørn Haldorsen har hatt mange runder med myndighetene i forbindelse med sin landbrukseiendom i Vesterøya. Han undrer seg over hvorfor ikke teknisk etat kan bruke skjønn, slik plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss åpner for. Her fra én av flere befaringer planutvalget har hatt på eiendommen. Foto: Paal Even Nygaard

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

– Rettferdighetens kvern maler sakte. Men den maler.

DEL

Sitatet over var Bjørn Haldorsens umiddelbare reaksjon da han forleden åpnet et brev fra Fylkesmannen i Vestfold. Brevet var et svar på en klage fra Haldorsen.

En klage på Sandefjord kommunes nei til å anlegge en stall på eiendommen hans i Herreportveien på Vesterøya.

Kommunen hevder i sitt avslag at stedet der den nye driftsbygningen ønskes reist, er dyrket mark og støtter seg på Jordlovas § 9. Loven sier at dyrket mark i utgangspunktet kun skal benyttes til jordbruksformål, og kommunen mener behovet for en driftsbygning ikke er dokumentert.

Føler seg motarbeidet

Haldorsen, som i lengre tid har følt seg motarbeidet av kommunen, klaget på vedtaket, uten at det førte fram. Klagen gikk derfor videre til Fylkesmannen, som konkluderer med at kommunen ikke forholder seg til sine egne vedtak når de avslår Haldorsens søknad.

Det har seg nemlig slik at kommunen i 2007 ga tillatelse til oppføring av diverse bygninger, samt omdisponering av grunnen til en treningsbane – uten at tiltakene ble vurdert etter Jordlova.

Fylkesmannen skriver at tillatelsen i 2007 delvis ble gitt på feil grunnlag, men at «søker kan ikke lastes for at det er gitt tillatelse for treningsbane på feilaktig grunnlag». Det argumenteres videre med at søker hele veien har gitt riktige opplysninger om faktiske forhold og ikke har hatt noen grunn til å regne med at tillatelsen, som ble gitt for åtte år siden, ikke ville bli stående.

Kan søke på nytt

Fylkesmannen peker dessuten på at kommunen ved flere anledninger har vurdert eiendommens arealer og ressursgrunnlag, uten å trekke fram Jordlovas § 9, eller hevde at treningsbanen er ulovlig anlagt.

– Betyr det at Haldorsen nå kan bygge stall og begynne med hestedrift på eiendommen, slik han ønsker?

– Nei, Fylkesmannen sier at det ikke er Jordlova som skal benyttes, men at han har anledning til å søke på nytt. For å få ja, trenger han dispensasjon fra plan- og bygningsloven, sier bygningssjef i Sandefjord kommune, Sindre Væren Rørby.

Han sier videre at ut fra hvordan etaten tolker Fylkesmannens uttalelser, så bør Haldorsen komme opp med nye og gode grunner for hvorfor han skal få dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanen.

– Haldorsen må altså søke enda en gang med alt det innebærer av gebyrer og nabovarslinger til tross for at teknisk etat har gitt avslag på bakgrunn av feil lovanvendelse?

– Slik jeg ser det har Fylkesmannen gjort det klart at søknaden om ny stall/nytt fjøs må behandles etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Begrunnelsen er at det allerede er stor bygningsmasse på eiendommen, og at ytterligere byggetiltak ikke kan sies å være nødvendig for driften da ressursgrunnlaget i utgangspunktet er relativt beskjedent. Det må da søkes om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel for oppføring av tiltaket, er svaret fra saksbehandler i teknisk etat.

Tro mot regelverket

Videre argumenterer etaten med følgende: «Etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 19–1 må naboene varsles om en dispensasjonssøknad før den kan behandles» og «... vi vil kunne behandle søknaden etter Pbl på grunnlag av den dokumentasjonen som allerede er sendt inn så fort riktig nabovarsling er utført. Når det gjelder beregning av nytt saksbehandlingsgebyr, så vil dette bli vurdert av bygningsmyndighetene i forhold til de gebyrer som allerede er ilagt i saken».

Fortvilet gårdeier

Det svaret beroliger ikke akkurat Haldorsen.

– Hvordan og hvorfor skal jeg komme med en ny og bedre begrunnelse enn det jeg har gjort? Idag brukes eiendommen til beite og gressproduksjon. Det er det jeg kan gjøre inntil jeg får bygget stall på tunet. Da vil eiendommen få økt utnyttelse som landbrukseiendom med hestedrift.

Den kjente tryllekunstneren og entertaineren sier det var teknisk etat som viste ham hvor han skulle søke om å bygge stall og at han har fulgt alle råd fra saksbehandler og bygningssjef i den tro at alt var i orden.

– Så kom de drassende med Jordlova, og det viser seg at det ikke er riktig likevel. Jeg føler meg maktesløs. Som den lille mann mot overmakta. Jeg har brukt veldig mye penger på dette. Det er dyrt å søke kommunen, og jeg forstår det slik at jeg må søke igjen. Kommunen må bestemme seg. Er eiendommen min en landbrukseiendom, eller er den ikke, sier en tydelig fortvilet Haldorsen, som nå vurderer å kontakte Fylkesmannen direkte.

Bygningssjefen innrømmer at tillatelsen tilbake i 2007, var en glipp.

– Bakgrunnskartet var ikke oppdatert, sier han, men fastholder at Haldorsen må søke på nytt, skal han ha håp om stall.

Eiendommen

Bjørn Haldorsen kjøpte eiendommen i Herreportveien (105/299) i Vesterøya i 2007.

Ønsket var både å holde på med gårdsdrift og lage et opplevelsessenter til glede for barn og unge.

Det har vist seg å ikke være helt enkelt å få til. Haldorsen har møtt mye motstand både fra teknisk etat, naboer, enkelte politikere og fra Fylkesmannen.

Hovedinnvendingen har vært at eiendommen ligger i et LNF-område - områder der arealformålet er landbruk, natur og fritid.

Artikkeltags