– Her følger man gårdens rytme. Det handler om hvordan livet er å leve, ikke hva du skal få til eller kjøpe, sier Ingfrid Weydahl og Svein Aarholt.
Hver sommer arrangerer de bondegårdsferie med aktivitetsprogram for hele familien ved Aarholt-tunet i Stokke. Konseptet er i stadig vekst – og i år er antall ferieuker utvidet fra fire til fem.
– Pågangen har vært så stor. Noen uker til sommeren er nesten utsolgt allerede, forteller Svein, som regner med at den siste «bølgen» med bestillinger kommer etter påsken.
14 familier, opptil 50-60 personer, fyller boenhetene hver uke. Her lærer de om hvordan det er å leve på gård.
Paret mener interessen bunner i at mange vil finne tilbake til den norske landbrukskulturen.
– Når familiene kommer hit, får de slappe av. De slipper å planlegge, og bare følger med rytmen i det som skjer. Det er det som er ferie. Blide unger som har andre barn å leke med – og som blir sett av foreldrene, sier driverne.
– Drømmer oss til bygda
Statistikk fra Sentio, som gjennomfører bopreferanseundersøkelser for Nationen nesten hvert år, viser at det er langt flere byboere som vil flytte ut av byen enn omvendt. Bosettingsønske går dermed motsatt vei av flyttestrømmen.
En undersøkelse Infact utførte for VG viste at halvparten av byfolket drømmer om å flytte på landet. Til sammenligning var det kun åtte prosent av de som ikke bor i byen som ønsket seg en mer urban tilværelse.
Dag Jørund Lønning, sosialantropolog og rektor ved Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling, har selv gjort undersøkelser på bopreferanser blant ungdom.
– Det er en stor gruppe byungdom som egentlig kunne tenkt seg å bo mer landlig, sier han.
Han tror pågangen ved Aarholt-tunet «definitivt kan være et tegn på denne interessen».
– Generelt sett er vi nordmenn et av de minst urbane folkeslagene i Europa. Det mest brukte søkeordet på finn.no er «småbruk». Nummer to er «gårdsbruk». Dette sier ganske mye. Vi bor i byer, men likevel drømmer vi oss bort til det livet vi egentlig vil leve, sier Lønning.
Sosialantropologen tror det handler om rom og frihet.
– Mange har interesser som krever rom. Vi assosierer også frihet med rom. Likevel ser vi at bygdekommuner er for lite flinke til å høste av denne interessen. Det en ofte tilbyr, er det samme standard boligfeltet som en kunne fått i byen. Her trengs det mer kreativ planlegging. Rom har bygda nok av. Hvorfor ikke gjøre det mer tilgjengelig for potensielle tilflyttere? spør han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vil utvikle mennesker
Gjennom aktivitetene på gården er Svein og Ingfrids mål å utvikle mennesker.
De legger fram et eksempel: Når familiene baker hvert sitt brød i en bakerovn på gården, handler ikke opplevelsen bare om å få bake brødet.
– Først får barna lære om forskjellen på de fire korntypene som brukes i brødet, og de får bli med på å kverne kornet. Mens brødet stekes får de for eksempel lære om hvor navnene Askeladden og Askepott kom fra – de minste barna la asken over glørne i bakerovnen ved slutten av dagen for at det skulle holde seg varmt, sier Ingfrid.
Barna kan klippe sauene selv med saks, og lærer deretter hvordan ulla kan tvinnes til tråd eller kardes og toves for å lage egne ullbilder.
Gården har i tillegg 10-20 høner og 80 kaniner. Barna får ansvaret for hvert sitt kaninbur.
– Etter de har lært litt om hva dyrene spiser og om dyrenes kroppsspråk, kan de ta med en voksen og være sammen med dyrene de selv vil, beskriver Ingfrid.
– Nesten som i Lønneberget
Ellers er dagene lagt opp med en rekke aktiviteter. Det være seg å gå bort til kufjøset til naboen og ta del i et fjøsstell, pil- og bueskyting, flåtepadle på Storelv ved Askjemvannet, bli med på klatreaktiviteter i Tarzan-parken, grilling, hente meitemark fra komposten og fiske med dupp og snøre eller sove ute i Bøketunet.
Foreldrene gjør de samme aktivitetene som barna – og ikke minst er alt skjermfritt.
– Når 14 familier er samlet her, 50-60 personer med et dryss av barn i alle aldre, er det nesten som Emil i Lønneberget. Barna finner alltid noen å leke med og alle blir veldig godt kjent, sier Svein og Ingfrid.