Hvordan håndteres høyt sykefravær blant kommunens kvinnelige medarbeidere? Slik lød spørsmålet fra Ole T. Hoelseth (Frp) under eventuelt på det forrige Helse- og sosialutvalget.
 

Bakgrunnen var Kostra-tall NRK presenterte, som viser at sykefraværet i Sandefjord ligger på 9,9 prosent. Snittet blant mennene er 5,86 prosent, mens sykefraværet til kvinnene er nesten det dobbelte med 11,18 prosent.
 

– Vi må ikke bry oss om fraværsstatistikken. Det er bare et tall som endrer seg hele tiden. Den viktigste oppgaven min er å gjøre det så spennende å være på jobb at de ansatte ikke har råd til å være borte, sier seksjonsleder for institusjonstjenesten i Sandefjord, Eli Hansen.

Hun leder, ifølge tall fra Nav, én av yrkesgruppene i kommunen med den høyeste fraværsprosenten.

Tar tak i problemene

På kontoret på Nygård bo- og behandlingssenter er det ikke lange pausene mellom argumentene og strategiene for løsningene på fraværsutfordringene. Finnmarkingen Hansen har vært leder i ulike deler av helsetjenesten i en årrekke, og engasjementet er stort. Ett sted klarte hun å få ned fraværstallet fra 17- til fem prosent på ett år.

1. april er det akkurat ett år siden ble hun ansatt som seksjonsleder i Sandefjord. Utfordringene står på rekke og rad, og med flere ansatte enn noen gang, tar tiltak litt lengre tid enn den engasjerte, og noe utålmodige, lederen skulle likt.


Hun mener det er mange grunner til problematikken. Det er et tungt yrke med relativt høy gjennomsnittsalder, der det kan være vanskelig å skaffe nok folk med riktig kompetanse og begrensede ressurser. Hansen mener vi må slutte å snakke om situasjonen som krise. Det er sånn det har vært i alle år, og er en normalsituasjon man ikke kan bruke som unnskyldning. Seksjonslederen er klar på at man heller må se på løsninger.
 

– Det er egentlig sinnssykt enkelt å gjøre noe med. Vi må slutte å rette all oppmerksomheten mot alle som er syke, og heller følge opp dem som faktisk er på jobb. Jobbe for å øke nærværet heller enn å minske fraværet, sier hun.

Attraktiv arbeidsplass

Det glimter i øynene og gestikuleringen øker når hun snakker om utfordringene. For henne er faglig kompetanse og erkjennelse av den, viktige nøkkelord.
 

– Folk skulker ikke, men dersom vi kan få folk til å skjønne at de er uunværlige på jobb – at deres kompetanse trengs – og sørge for at det er faglig spennende å jobbe, da blir terskelen for å være hjemme høyere. Man blir ikke utbrent om man føler at man gjør en forskjell, sier hun.
 

Det krever tett oppfølging, og når hver av Hansens ledere har 90 ansatte hver, blir organiseringen krevende. Seksjonslederens andre utfordring er å skaffe den riktige kompetansen og de dyktigste medarbeiderne. Da hun selv gikk fra spesialisthelsetjenesten til kommunen fikk hun ikke mye forståelse fra kolleger. Mange tenker på kommunen som et traust arbeidssted med faste, tunge rutiner og lite spennende arbeidsoppgaver. Men Hansen er helt uenig.
 

– Utviklingen skjer i kommunene. Arbeidet må være innovativt og kreativt for å løse alle de nye oppgavene vi får. Det krever de beste sykepleierne, og stadig flere innser dette. Vi må skape en stolthet blant de ansatte og gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsplass for de flinkeste, sier hun.
 

Finnmarkingen har aldri vært redd for å si det hun mener. Åpenhet og takhøyde er noen av hennes viktigste midler for bedre arbeidsmiljø og økt nærvær. Kultursjokket var et faktum da hun kom til Østlandet for over 16 år siden.

– Jeg vil mye heller jobbe med dem som er uenige, enn dem som aldri sier imot. Uenighet skaper endring, og er bare sunt så lenge det går på sak og ikke person. Jeg har et mål om å gjøre takhøyden i Sandefjord kommune skyhøy. Vi trenger mer engasjement og hallelujastemning i helsesektoren, sier hun, skytter en knyttneve i været og ler hjertelig.
 

Om hun når målet om lavere fravær enn i fjor er ennå uvisst, men seksjonslederen ser at tiltakene har hatt en klar, positiv effekt.


– Det er som å dreie en gammel hurtigrute. Det tar tid, men vi er veldig i godt i gang, sier hun.