To dager i uka setter Thea Hansen (62) seg på bussen i Sandefjord for å reise til landbruksavdelingen ved Berg fengsel. Der fôrer hun dyrene, plukker poteter og gjør de oppgavene man har på en gård.

Og ingen skal si at Thea ikke går inn for jobben og tilliten hun har fått.

– Jeg vil så inderlig gjerne vise at jeg duger, så jeg står på fra jeg kommer til jeg går, forsikrer hun.

Etter ti år i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, kom damen – som ikke legger skjul på hva hun sitter inne for – til kvinnefengselet i Sandefjord for ett år siden. Det ble en overgang.

– Jeg soner en dom på 21 år for medvirkning til drap, og har vært på lukket avdeling i Bredtvedt og Bergen i årene før jeg kom hit, forteller hun.

LES OGSÅ: – Dette kom som lyn fra klar himmel, og har ikke et snev av sannhet i seg.

Blir sosialisert

I Sandefjord er den tidligere rusmisbrukeren i gang med å tilvennes livet utenfor portene, livet som venter om drøye tre år.

– For meg har dette året i Sandefjord betydd uendelig mye. Etter mange år i «lukket» fengsel der man har lite kontakt med folk rundt, har jeg hele tida noen å snakke med. Her får jeg tett oppfølging, sier hun.

– Å legge ned et sted som dette blir helt feil, fortsetter Oslo-kvinnen og viser til statsbudsjettets forslag om å sette punktum for byens fengsel.

– Det er altfor få åpne plasser i dag, og for dårlig tilrettelegging for kvinner. For fire år siden fikk vi høre at det skulle bli bedre for kvinner i soning, men ingenting har skjedd. Jeg ser hva menn får, samtidig som tilbudet vårt bare går nedover. Hvis man skal lukke folk inne på en celle i 14 år, blir de ikke noe bedre av det. Jeg har ikke troen, sier hun.

Skummel busstur

Derfor har de siste månedene i Sandefjord hatt stor betydning for Thea Hansen.

– Jeg var utrolig stresset den første dagen da jeg skulle ta bussen alene til Berg. Jeg hadde ikke vært utenfor portene på ti år. Men det gikk jo bra, og det har vært en så viktig læring. Jeg får en myk overgang til livet som venter, sier hun.

Etter mange år som narkoman er det et helt ny hverdag hun en dag ønsker å komme ut til. Hun har vært stoffri siden 2007, har brutt med det gamle miljøet, og har framtidsplanene klare.

– Aller først så blir jeg i Sandefjord noen måneder til. Deretter skal jeg til Leira for å sone videre, og også der kan jeg fortsette med landbruk. Den dagen jeg slipper ut skal jeg bo på et småbruk og drive med dyr sammen med familien min, som jeg har veldig god kontakt med. Det er dyr som er hovedinteressen, og jeg vil gjerne engasjere meg i dyrevern, sier hun.

LES OGSÅ: Innsatt: – Fengselet i Sandefjord har reddet meg

– Hjemmekoselig

At det i statsbudsjettet foreslås nedleggelse av fengselet i Sandefjord, er Thea svært opprørt over. Hun kan ikke se at bygningsmassen – som skal være årsaken til nedleggelsen – er noe problem i forhold til tilbudet de innsatte får.

– Dette er et veldig godt sted å være og her blir alle ivaretatt. Søker man om ting, så skjer alt veldig kjapt, og de ansatte snapper fort opp om man trenger hjelp. De har oversikt og er alltid der for oss, sier hun.

Thea forteller om et hjemmekoselig bygg som ikke føles som et fengsel. TV-en står i et fellesrom og det skaper samhold og fellesskap.

– Man tenker ikke på dette som et fengsel. Her har vi det fint både inne og ute, og her har jeg bygd meg opp. Jeg som var redd for det meste, føler meg trygg og får den hjelpen jeg trenger. Dette er et viktig springbrett for veien videre. Jeg har ikke hatt det så bra i soning som det jeg har her. Jeg håper virkelig politikerne snur, sier hun.