Innsatt: – Fengselet i Sandefjord har reddet meg

– ET GODT STED Å VÆRE: Henriette Henriksen håper politikerne ser viktigheten av å beholde fengselet i Sandefjord.

– ET GODT STED Å VÆRE: Henriette Henriksen håper politikerne ser viktigheten av å beholde fengselet i Sandefjord. Foto:

For Henriette Henriksen fra Nesbyen har livet nærmest blitt snudd på hodet mens hun har sonet i fengslet i Sandefjord: – Jeg har følt på mestring, og har fått troen på meg selv igjen, sier 26-åringen.

DEL

Når fengselet i Sandefjord står i fare for å bli nedlagt, legger Henriette Henriksen fra Hallingdal alle betenkeligheter om å stå fram med navn og bilde, til side. Hun vil fortelle sin historie med håp om at jenter som kommer etter henne, vil få de samme mulighetene som hun har fått.

– Det er merkelig å si det, og jeg hadde aldri trodd det, men jeg har faktisk hatt godt av å være her, sier Henriette oppriktig.

Hun soner en dom på 18 måneder, og kom til fengselet i Sandefjord for et halvt år siden. Når to tredjedeler er sonet i april, er hun en fri kvinne.

– Jeg sliter psykisk, med sosial angst. Da er det ikke kult å skulle sone, sier 26-åringen.

Hun forteller at hun var så langt nede før hun kom til Sandefjord, at hun ikke klarte å gå til postkassen en gang. Hun ville ikke møte mennesker.

LES OGSÅ: Oskar og Trond er rystet over begrunnelsen for nedleggelse: – Dette kom som lyn fra klar himmel, og har ikke et snev av sannhet i seg.

Rett til Sandefjord

– Jeg bare gråt og gråt da jeg satt og ventet på soningen, for jeg visste ikke hva jeg ville møte. Men det har vært oppbacking fra første stund. De er her for meg, og viste tydelig at de ville hjelpe meg gjennom dette, forteller hun.

Henriette er klar på at hun føler seg heldig som fikk sone straffen i Sandefjord.

– For meg har dette stedet vært kjempebra. Man blir sett og hørt, og er ikke bare et nummer i rekken. Jeg er meg, og jeg blir møtt med respekt, sier hun.

Fra å slite sosialt, fungerer hun i dag mye bedre. Hun har blitt «tvunget» inn i et fellesskap.

GODE SAMTALER: Henriette Henriksen (til høre) roser fengselsbetjent Oskar Wroldsen og kollegene hans.

GODE SAMTALER: Henriette Henriksen (til høre) roser fengselsbetjent Oskar Wroldsen og kollegene hans. Foto:

– Det å måtte være sammen med de andre jentene, har vært positivt for meg. Jeg er blitt mer sosial.

Tar utdannelse

Jenta fra Nesbyen forteller om en vanskelig ungdomstid og et farvel med utdannelse allerede etter ungdomsskolen. Skole var ikke noe for henne.

– Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg aldri skulle tilbake på skolebenken. Historiene derfra er vonde for min del, men nå er jeg i gang med videregående, sier hun stolt.

– Jeg føler at jeg mestrer det og skal fullføre skolen når jeg kommer ut, gjennom voksenopplæring. Deretter venter høgskole, sier hun.

Og at hun vil klare det hun nå har startet, føler hun seg trygg på.

– Det er dager som er vanskelige, men jeg har så god støtte rundt meg at dette skal gå bra. Jeg gleder meg allerede til det som venter, fortsetter hun.

Det lille miljøet i byens fengsel roser hun opp i skyene. 13 innsatte og 15 ansatte betyr tett oppfølging.

LES OGSÅ: Kvinnefengselet i Sandefjord legges ned 

Rustet for framtida

– Her får man alt man trenger, og blir fulgt opp av alle. Jeg har vært utrolig heldig og har vokst på å være her. Jeg føler på mestring ved å klare ting, og har fått troen på meg selv. Det var en fjern tanke for bare seks måneder siden, sier hun.

Nå håper Henriette at politikerne snur.

– Hvis fengselet legges ned, rammer det trolig ikke meg. Men jeg tenker på dem som kommer etter meg, som har de samme problemene jeg sliter med, eller har det enda verre. De trenger et sted som dette. Selv om man gjør en feil i livet, må man bli rustet til å komme ut igjen. Det blir man her.

LES OGSÅ: Dette vil Audun gjøre med kvinnefengselet 

Artikkeltags