Kjærlighetskurs gir bedre skolemiljø

Mer oppmerksomme til hverandre: 3. klassingene ved Helgerød skole er flinke til å bruke kjærlighetens fem språk. Tuva Baann og Per Reinert Bredvei synes det har ført til et enda bedre klassemiljø.

Mer oppmerksomme til hverandre: 3. klassingene ved Helgerød skole er flinke til å bruke kjærlighetens fem språk. Tuva Baann og Per Reinert Bredvei synes det har ført til et enda bedre klassemiljø. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

I to måneder har Helgerød-elever testet ut «Kjærlighetskurset» på skolebenken. Det har ført til at enda flere har det bra.

DEL

– Jeg skulle ønske vi kunne ha om kjærlighetskurset i alle timene våre, sier Sebastian Eric Pedersen (8).

Han og klassekameratene på 3. trinn ved Helgerød skole har brukt verdsettelsens fem språk (se fakta) aktivt i nesten to måneder. Det hele startet da de fikk besøk av sosiolog Anita Fevang i november i fjor. Hennes hensikt var å teste ut nettopp kjærlighetsspråket på elevene.

Verdsettelsens fem språk

  • Anerkjennende ord
  • Kvalitetstid
  • Tjenester
  • Fysisk berøring
  • Gaver

Hvert språk har en motsats:

  • Sårende ord
  • Å holde noen utenfor
  • Mobbing
  • Vold og overgrep
  • Hærverk

Kilde: «Verdsettelsens fem språk» av Dr. Paul White

To prøveprosjekt-klasser ble valgt ut, og verdsettelsesspråket fikk etter hvert kallenavnene «Kjærlighetskurset» og «Kjærlighetsspråket».

Det skjedde etter hvert som elevene forsto definisjonen av kjærlighet som en god handling som viser at man bryr seg.

Er forsket på i USA

Og for dere som lurer: Verdsettelsens fem språk er en handlingsmåte som har til hensikt å fremme trivsel og akademisk framgang og forebygge mobbing.

Initiativtaker: Sosiolog Anita Fevang har testet ut verdsettelsens fem språk på elever ved 3. og 5. trinn på Helgerød skole.

Initiativtaker: Sosiolog Anita Fevang har testet ut verdsettelsens fem språk på elever ved 3. og 5. trinn på Helgerød skole. Foto:


Verktøytet er forsket på og testet ut i USA. Fevang har nå også testet ut kjærlighetsspråkenes effekt i Norge.

LES OGSÅ: Billig og effektivt å øke nærvær

Men for å bruke språket må man vite hvilket kjærlighetsspråk man behøver. Elevene har derfor svart på en spørreundersøkelse. Den har vist dem hvilket kjærlighetsspråk de har størst behov for.

Vet hverandres språk

Alle elevene vet hvilket kjærlighetsspråk klassekameratene har. Derfor bruker de det aktivt både i timene og friminuttene.

Dette sier elevene:

" Det har hjulpet oss veldig. Det har vært nyttig for miljøet vårt i klassen.

" Et kurs som hjelper deg med hvordan du kan få deg venner.

" Det er et kurs der hvor man lærer hva kjærlighet egentlig er.

" Jeg synes det gjør folk snillere. Og så har vi lært hvordan vi skal si fra om ting.

" Det var gøy og jeg og de andre ble snillere. Veldig bra for klasser som krangler veldig mye.

" Jeg tenker at jeg blir helt gira og glad når jeg tenker på det.

" Jeg tenker på at det er gøy og nyttig og det kan vi bruke senere i livet vårt og da blir vi gladere med folk.

" Det er nyttig og gøy å lære av for vi vil få en bedre skoledag og det blir morsomt på skolen. Jeg elsker også det ordet fordi du får kjærlighet.

" Jeg tenker at vi skal lære om kjærlighetsspråka til vennene våre.

" Jeg tenker at andre også burde ha det og man lærer mye.

– Jeg liker å få anerkjennende ord. Det er som oftest ros for det jeg gjør. Det får jeg både her på skolen og hjemme, forteller Per Reinert Bredvei (8).

Poenget med verktøyene er å involvere familien, læreren og elevene.

Kontaktlærer på 3. trinn, Tove Tveitan, har merket stor forskjell på elevene.

– Vi hadde et godt klassemiljø fra før, men har merket stor endring. Elevene er mer oppmerksomme overfor hverandre – de har øyne for andre, og læringskurven har vært bratt, forteller hun.

Denne uka har elevene gjennomført nok en test for å sjekke effekten av verdsettelsens fem språk.

Resultatet viser at 97 prosent av elevene som deltok syntes kurset var nyttig.


Den samme prosentandelen mener også at andre skolebarn bør få kurset. Begge klassene rapporterer om et bedre klassemiljø, mindre mobbing og mer trygghet (se sitater).

Vil spre budskapet

Fevang håper at enda flere skoler i både Sandefjord og resten av landet har lyst til å prøve ut opplegget.

– Det krever lite ressurser å gjennomføre, og er både virkningsfullt og enkelt, forteller sosiologen, som allerede har fått henvendelser fra andre skoler og andre land.

Helgerød-rektor Kristin Flåtten er veldig fornøyd med de gode resultatene. Nå skal hun vurdere om dette er noe som skal brukes på alle trinn.

– Vi må vurdere det, selvfølgelig. Men jeg kan ikke si her og nå at vi skal innføre det på alle trinn.

Rektoren synes det er veldig positivt at opplegget er enkelt å gjennomføre.

– Det er også positivt at det er et forskningsbasert opplegg som bedrer det psykososiale miljøet. Et godt psykososialt miljø er viktig for Helgerød skole og for læringsmiljøet vårt, sier hun.

Artikkeltags