Mellom Hystadveien og Ranviksvingen finner man Hjertnesskogen, populært kalt «Hjertnesskauen». Heidi Ringdal har tilbragt hele sin barndom og ungdomstid i skogen og på utsiktspunktet, og minnene er mange.
– Dette var tilholdsstedet vårt, vi møtte alltid kjente her. Det er et sted som man kan gå opp til og mimre, forteller Ringdal, og legger til:
– Man ser fortsatt byen, men du slipper alt støyen. Utsikten er jo uendelig, man kan sitte her i timevis.
Ringdal har bodd 30 år i Oslo, men har nå flyttet tilbake til hjembyen. Nå håper hun å finne et bosted nærmere skogen med alle minnene.
– Her inne kriget vi
Hjertnesskogen eies av kommunen, og Virik Nærmiljøutvalg har satt opp gapahuk med tilhørende bålplass midt inni skogen.
Ringdal forteller at det verken var merkede løyper eller gjerder da hun vokste opp. De kjente jettegrytene var heller ikke sikret og dekket til.
– Det var skikkelig skummelt. Vi trodde vi havnet i evigheten hvis vi falt nedi, og at hullet bare gikk nedover og nedover. Vi gikk alltid lange omveier forbi, sier hun.
Skogen var delt inn i to områder fordelt på to gjenger. De ble kalt Virikrampen og Byrampen. Ringdal tilhørte sistnevnte.
Hun forteller at de kriget mot hverandre inni skogen, men at det hele egentlig var ganske uskyldig. Bortsett fra én gang:
– Venninna min og jeg ble skremt ned en skråning av Virikgjengen. Jeg har arr etter det enda, forteller Ringdal og ler.
Lille og store Utsikten
I ungdomsårene tilbragte Ringdal og vennene hver lørdag på Lille Utsikten. Der kunne de så vidt skimte byen. Stedet litt lenger opp kalte de Utsikten, der holdt de store barna til.
– Vi som var tre år yngre fikk lov til å være på Lille Utsikten. Etter hvert avanserte vi, da fikk vi komme til toppen, forteller Ringdal og fortsetter:
– Jeg vet ikke hva som gjorde at vi avanserte; om det var alderen eller at vi var jenter. Jeg tror kanskje det siste.
Det var alltid fest og moro på Utsikten, og Ringdal minnes at de kunne være opptil 40 personer der oppe.
Nå er det satt opp benker helt på toppen, hun kaller de «tenkebenker». Hjertnes- skogen ble brukt av hele familien Ringdal.
– Her er det panoramautsikt over Sandefjord. Plutselig dukker det opp en båt man følger med på litt, før man går tilbake til å tenke litt igjen. Det er jo så sjeldent at man egentlig setter seg ned og bare tenker, sier Ringdal, som mener Hjertnesskogen er trygt og godt for alle.