Kampen for en bod ble til bok

HYTTEOMRÅDE: Boden er under 50 kvadratmeter og er innvendig delt mellom tre brukere. Den ligger inntil en vei i et hytteområde, og er ikke synlig fra sjøen.

HYTTEOMRÅDE: Boden er under 50 kvadratmeter og er innvendig delt mellom tre brukere. Den ligger inntil en vei i et hytteområde, og er ikke synlig fra sjøen. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Byggingen av en bod ved Mefjorden i Sandefjord endte til slutt på Stortinget. Nå har forfatter Jon Gangdal skrevet bok om sin egen kamp for boden.

DEL

– Det er utrolig at det skulle bli så mye styr for så lite.

Forfatter Jon Gangdal kan le av det nå, men han legger ikke skjul på at de tre årene det skulle ta for å bygge en kombinert bod og garasje ved Mefjorden har gått inn på ham. Nå har han skrevet bok om opplevelsen, med tittelen «Bare en bod – en byggherres bekjennelse».

De 216 sidene er frisk lesning, med kraftig kritikk og skarpe karakteristikker av involverte personer. Bygningssjefen får sitt, det samme gjør Bygningsjuristen, Den Nærmeste Naboen, og Fylkesmannen. Andre involverte er lokalpolitikere, Sivilombudsmannen, stortingspolitikere, og som Gangdals medsammensvorne – Gunnar Grunneier, Rune Rørlegger og Bjørn Brøytemann.

– Forfatteren har også et kritisk blikk på seg selv. Det er en skildring av hva man kan få seg til å tenke i en slik prosess. Men jeg har også en humoristisk innfallsvinkel på det, sier Gangdal.

Den eneste som direkte identifiseres er Gangdal selv, altså forfatteren. Tilsynelatende er det heller ikke i Sandefjord handlingen foregår. Når man vet at Gangdal har hytte på ei øy i Mefjorden, eller man har vært i kontakt med noen av de involverte, er det likevel ikke vanskelig å forstå hvilken kommune det gjelder. Det røper da også Gangdal på ett sted i boka.

– Dette kunne ha skjedd i en hvilken som helst kommune langs kysten. På lanseringen i Stavern var det to lokalpolitikere fra Tjøme til stede. De trodde det gjaldt deres kommune. Når jeg nevner Sandefjord ett sted i boka, er det for ikke å kaste mistanke på andre kommuner, sier Gangdal.

Artikkelen fortsetter under bildet

OGSÅ HUMOR: Forfatter Jon Gangdal er kritisk til en rekke offentlige ansatte i boka «Bare en bod», men han bruker gjerne humor i framstillingen.

OGSÅ HUMOR: Forfatter Jon Gangdal er kritisk til en rekke offentlige ansatte i boka «Bare en bod», men han bruker gjerne humor i framstillingen. Foto:

Trengte lager på land

Hva er så det spesielle med denne boden?

Jon Gangdal og familien har altså hytte på ei øy. I 2012 søkte Gangdal om å få oppføre en bod inne på land, slik at sykler og andre nødvendige ting hadde et trygt sted å plasseres inne på land, og ikke plassert i det fri. Med på søknaden var også grunneieren, som ville ha en garasje for å plassere en motorsykkel. Den kombinerte boden/garasjen skulle plasseres 70 meter fra sjøen i luftlinje, men ikke synlig fra sjøen.

Det er flere hytter og boder i området fra før. Gangdal trodde byggesaken ville være en kurant affære, og at boden kunne bygges samme sommer. Grunneieren var ikke like sikker.

Og det var grunneieren som kom nærmest sannheten.

Først avslo Bygningsjefen å gi byggetillatelse. Begrunnelsen var blant annet at boden ikke lå i tilknytning til hytta, og heller ikke til grunneierens bolig. Et ja på dispensasjon ville også kunne skape presedens, altså at da måtte det gis tillatelse til eventuelle andre liknende søknader. 

LES OGSÅ: Ønsker mer enn bad

– Man kan jo ikke ha en bod på fastlandet i tilknytning til ei hytte som ligger på ei øy, sier Gangdal, fortsatt oppgitt, til Sandefjords Blad.

Artikkelen fortsetter under bildet

BEFARING: Etter en befaring på tomta i 2012, omgjorde politikerne bygningssjefen avslag om bod og garasje.

BEFARING: Etter en befaring på tomta i 2012, omgjorde politikerne bygningssjefen avslag om bod og garasje. Foto:

Gangdal klagde på avslaget. Bygningssjefen sto på sitt, men et flertall av lokalpolitikerne i det daværende planutvalget sa imidlertid ja. I vedtaket til dispensasjon fra plan- og bygningsloven heter det:

«...tiltaket vil medføre en estetisk forbedring av området, ved at det som i dag står ute, skal settes inn i garasjen. Videre vil ikke tiltaket være til fortrengsel for allmennheten, men heller en forbedring av det visuelle når allmennheten går forbi på kyststien».

LES OGSÅ: Nå vil de ha kyststi på begge sider av Østerøya

Saken blir oversendt til Fylkesmannen. Han fraråder å gi dispensasjon, men overprøver ikke tillatelsen. Dermed kan boden bygges, og Gangdal og grunneieren begynner å kjøpe inn materialer.

Ved en saksbehandlingsfeil i kommunen ble et vedlegg glemt. Dermed fikk naboen mulighet til å klage, selv om fristen var ute. Det gjorde naboen, og byggearbeidet måtte innstilles til klagen var avgjort. Saken måtte dermed på en ny runde hos bygningssjefen, som igjen avslo. Så ble det et nytt ja hos politikerne, så et nei hos Fylkesmannen.

Støtte i departementet

Igjen klager Gangdal. Etter ha ventet i flere måneder, omgjør Fylkesmannen sitt eget vedtak, fordi det var fattet på «...feil rettslig grunnlag». Det hjelper likevel ikke, fordi Fylkesmannen finner en annen begrunnelse for avslag. Siden det er å anse som første gangs behandling, får Gangdal mulighet til å klage til Miljøverndepartementet.

Det gjør Gangdal og grunneieren, nå med hjelp fra Audun Advokat, som forfatteren kaller ham.

9. april 2014 omgjør departementet avslaget fra Fylkesmannen, og begrunner det blant annet med at fordelen er større enn ulempene. Gangdal, kona og Gunnar Grunneier tror de er i mål. Departementet dekker sågar advokatkostnadene på 47.000 kroner.

Så klager Den Nærmeste Naboen til Sivilombudsmannen  – som med sin rolle vurderer om det begått feil i forvaltningen. Han støtter klagen, og anbefaler at departementet gjør det samme og omgjør sitt vedtak. Det vil ikke departementet, som står på sitt ja til boden, som for lengst er oppført.

Siste stopp er Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, nærmere bestemt 4. mai 2016. Det er Sivilombudsmannen som ber komiteen ta opp saken.

Har en god tone

Men noen endring av saken blir det ikke. I stedet er det nå blitt bok, utgitt på forlaget Prego Mobile.

– Hvordan er naboskapet der ute nå?

– Naboen hilser hyggelig han, men han har nok ikke lest boka.

– Og når han eventuelt har gjort det?

– Nja... Han kan vel ta det like humoristisk som meg. Og han er jo ikke navngitt, sier Jon Gangdal.

LES OGSÅ: Husker du somrene ved Mefjorden?

Utdrag fra boka:

«I vårt tilfelle dreide det seg bare om en bod. Hva når liv og helse står på spill? Hva når like standhaftige saksbehandlere, skråsikre småsjefer og omtrentlige ombud inne skole, barnevern, helsevsen, NAV og andre livsviktige institusjoner møter barn, foreldre, pasienter, trygdede og arbeidssøkere med den samme holdningen? Hva når de velger å motarbeide dem de er til for - i stedet for å hjelpe og veilede dem, slik Kommunal- og moderniseringsdepartementet mente det lokale Bygningskontoret burde gjort med Gunnar Grunneier og oss helt fra start?

Da kan det fort bli en ny bok: «Bare et barn».

Eller en byste.»

Artikkeltags