– Vent med å vise fram babyen på sosiale medier

STOLT PAPPA: Jonny Møller Sarsten ble tobarnsfar den 25. januar, da sønnen Elvin kom til verden. – Jeg er mer lykkelig enn noen gang, sier han til Sandefjords Blad. Begge foto: Jøran Kristensen

STOLT PAPPA: Jonny Møller Sarsten ble tobarnsfar den 25. januar, da sønnen Elvin kom til verden. – Jeg er mer lykkelig enn noen gang, sier han til Sandefjords Blad. Begge foto: Jøran Kristensen

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Leder Kirsten Jørgensen i Den Norske Jordmorforening mener Facebook og Snapchat kan vente.

DEL

Uten sammenligning for øvrig: For noen tiår tilbake var det veldig populært å filme fødselen. Da hadde gjerne pappa ansvar for å dokumentere underveis, både med filmkamera og foto.  Jørgensen husker tilbake på enkelttilfeller hvor ivrige fedre kom i veien for jordmødre som forsøkte å gjøre jobben sin.

– Jeg husker godt en far som spurte om jeg kunne være så snill å flytte meg, slik at han fikk plass til å filme fødselen, forteller Jørgensen og ler.

Slik er ikke verden i dag. Men behovet for å informere er kanskje større enn noen gang, spesielt gjennom sosiale medier.

Jørgensen har praktisert som jordmor på Harstad sykehus i 25 år, og ser hvilken vei utviklingen går. Teknologien er i høyeste grad til stede på fødeavdelinga, men nå mest gjennom mobilbilder, videosnutter og statusoppdateringer. I noen tilfeller ser den erfarne jordmoren at higet etter å spre budskapet kan ta litt overhånd.

Hun frykter at det kan ende opp med å stå litt i veien for opplevelsen.

– Vi lever i en digital verden. I sammenheng med fødsel bekymrer det meg litt. Jeg kan ikke bestemme hva folk skal gjøre eller ikke gjøre, men jeg skulle ønske at foreldrene kunne gi hverandre litt ro etter fødselen.  At man bruker de første minuttene og timene etter fødselen til å være til stede i øyeblikket og nyte den nye babyen. Det å formidle nyheten kan vente, sier hun.

Generelt mener hun at papparollen har endret seg gradvis - fra 80-tallet hvor mange fedre følte seg ubekvemme og gjerne hadde en veldig respekt for helsepersonell, til i dag.

- Fedrene har alltid vært en ressurs på fødestua, men i dag er de blitt tydeligere og tryggere i rollen sin, sier hun.

Nybakt far

Jonny Møller Sarsten (31) har nettopp fått oppleve det for andre gang. 25. januar kom sønnen Elvin til verden på sykehuset i Tønsberg. Under fødselen var pappa til stede – naturlig nok vil mange si – men man skal ikke mer enn noen tiår tilbake i tid før realiteten var en helt annen.

Da var fedrene så smått begynt å nærme seg fødestua, men svært få fikk lov til å være fysisk til stede mens fødselen pågikk. Ved mange sykehus var det vanlig med en «visning» i etterkant. Da ble nyfødte babyer vist fram til nærmeste slekt gjennom et vindu.

For 31-åringen, som også er pappa til Leon (22 måneder), har det å få ta del i begge fødslene vært utrolig stort.

– Første gang var litt kaotisk og stressende, men det var helt annerledes nå. Jeg visste hva jeg gikk til, og klarte å beholde roen på en helt annen måte, sier den nybakte tobarnsfaren.
 

Rolig og nøytral

Lille Elvin har nå rukket å bli et par uker gammel. Hjemme i stua på Haukerød i Sandefjord kjenner både pappa Jonny og mamma Silje på lykkefølelsen som følger med.

– Jeg merker at kjærligheten til kona har blitt enda sterkere etter en slik opplevelse. Det knyttes et enda sterkere bånd mellom oss, sier han.

På fødestua hadde han ingen planer om å ta for mye plass. I stedet forsøkte han å holde seg rolig, nøytral og være behjelpelig da sjansen bød seg. Det er i tråd med rådene fra fagfolk.

– Det er dessuten viktig at det man sier ikke kan tolkes negativt, noe jeg selv fikk erfare under den første fødselen, sier Jonny og ler.
 

Ble pappa i USA

Sandefjordingen Sverre Rying (76) er både pappa og bestefar. Far til en sønn på 43 år og en datter på 35 år. Begge barna er født og oppvokst i USA, hvor Ryings familie holdt til i over 30 år. Det er 76-åringen glad for.

I flere av statene fikk man lov til å ta del i fødselen på et tidligere tidspunkt enn i Norge, noe Rying selv gjorde da datteren ble født i 1979.

– Da var det opp til legen å bedømme om far fikk være med. Heldigvis slapp jeg gjennom nåløyet. Det er den største opplevelsen i livet, mener han.

Men pappaen hadde ikke helt samme rolle da som nå. 45 år yngre Jonny fikk aktivt ta del i prosessen med å gi massasje, kjøle ned og komme med støttende ord. Rying ble plassert i et hjørne av føderommet.

Der fikk han anledning til å observere – og kun det – ikke ulikt slik fedrene i Norge fikk beskjed om å oppføre seg på starten av 1980-tallet.
 

– Det viktigste var å få ta aktivt del i en slik opplevelse. Sønnen min ble født to måneder for tidlig. Da fikk verken jeg eller mor anledning til å holde ham før det var gått nesten én måned. Det var hardt, sier han.

- Finnes ingen unnskyldning

Jordmor Sonja Hessling mener fedrene bør gjøre alt som står i sin makt for å få oppleve fødselen.

Gjennom 30 år har Hessling fulgt vordende mødre og fedre på nært hold – både før, under og etter fødsel. Hun mener pappaen har et ansvar for, så lenge det er praktisk mulig, å være til stede under en fødsel.
 
– De fleste sitter igjen med veldig stor respekt for kvinnen og kvinnekroppen etter å ha opplevd en fødsel på nært hold. Man kan spørre seg hva som er viktigere enn å ta del i en fødsel. Det er vanskelig å finne en god grunn, sier hun til Sandefjords Blad.

For at timene på føde­avdelingen skal bli minst mulig strabasiøse, mener Hessling det er svært viktig med gode forberedelser. Det innebærer å ha satt seg inn i hva som faktisk venter, og å ha en klar forståelse av rollefor­delingen på forhånd.

Her er også jordmoren klar og tydelig. Pappa skal være tredjemann i rekka. Han er ingen hovedperson mens begivenheten står på.

– Det er barnet og mor som skal framheves, men pappa har også en viktig rolle. I 99 prosent av tilfellene er dette ikke noe problem. Poenget er at man er forberedt. Da fungerer samarbeidet bedre.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken