Gå til sidens hovedinnhold

Nytt liv for Aagaards plass

Det bygges i Sandefjord sentrum, igjen. Men i denne omgang er det ikke bygging mot sjøfronten jeg tenker på.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det jeg nå ser for meg, er at det høyhuset som reiser seg i seks etasjer på Aagaards Plass, kan bli et signalbygg og et innenlands fyrtårn som kan representere den utadrettede aktiviteten som bør prege en gammel sjøfartsby.

De kommunale og private utbyggerne som nå står bak boligprosjektet på Aagaards Plass, ønsker at dette spesielt skal tilpasses de av våre innbyggere som trenger tjenester der de bor, hvilket i hovedsak er våre seniorer.

Det er samtidig den befolkningsgruppen som akkurat nå er sterkest økende i det norske samfunn. Men utbyggerne må samtidig være bevisst at et harmonisk bomiljø bør bestå av beboere i alle aldre for å få i stand de hyggelig opplevelsene og de gode samtalene i oppholds- og møtestedene, gjerne krydret med noen ramsalte sjømannshistorier.

Denne sørvestlige del av sentrum i ladestedet Sandefjord ble i tidligere tider brukt som opplagsplass for tømmer og plank, som bønder fra de indre bygder hadde trukket på vinterføre og gjort klart til å bli lempet om bord i skuter som så seilte sørover til Tyskland og andre land som hadde sans for norsk tømmer og plank.

Til havna i Sandefjord kom også løsarbeidere for å få jobb med å laste skutene med tømmer. Mange ble fastboende her og ble blant de første sandefjordingene.

I sitt tobinds bokverk «Sandefjords Historie» skrev historikeren Knut Hougen i 1928, at trelasteksportens historie har vært svært undervurdert i Sandefjord.

Like ved Sperrebakken lå en ca. 3,5 måls åpen plass sørvest i ladestedet Sandefjord. Der ble tømmeret lagret før det ble lempet om bord i skuter som var trukket så langt som mulig oppover i Mobekken mot Holmbrua og kanskje videre.

I den tiden var vannstanden langs norskekysten ca. to meter høyere enn i dag. Dette var et sentrum for den innbringende tømmereksporten fra flere ladesteder langs norskekysten.

Hva er plassens rette navn? To ulike navn er blitt brukt på den aktuelle lastetomta vest i Sandefjord sentrum, hvor trelasttrafikken hadde pågått i flere hundre år, og hvor det nye, dominerende leilighetsbygget nå vokser fram.

Vi som var guttunger i 1950-årene løp rundt der uten særlig mål og mening, kalte området bare «Tomta».

Men ifølge boka «Gatenavn i Sandefjord», utgitt av tidligere kultursjef Henrik Sandberg, i 1974, hadde kommunen gitt tomta navnet Aagaards Plass, etter Johannes Aagaard, som hadde hus ved tomta og var den mektigste trelasthandleren i Sandefjord på midten av1800-tallet. Johannes Aagaard var født i Tønsberg i 1820 men flyttet til Sandefjord og var ordfører i 1851 og 1852. Han hadde også flere andre private og offisielle verv. Johannes Aagaard døde i år 1900.

Meieriet tok i bruk sitt nybygg på Aagaards Plass i 1893 og ble sammen med rutebilstasjonen på Aagaards Plass fra 1921 de mest sentrale anlegg som trakk bygdefolket til byen.

Dette ga Aagaards Plass en sentral posisjon for bygdefolk og andre når de skulle møte myndigheter eller besøke forretninger i byen. Hesten slukket tørsten i vannposten utenfor kolonialbutikken til Sagaas, og Meieriet sørget for parkeringsplass for hest og kjerre i Meierigården når bøndene leverte melk og handlet mat før de kjørte hjem igjen.

Disse nødvendige funksjonene gjorde at Aagaards Plass ble en praktisk innfallsport til byen, hvilket førte til at stadig flere butikker av alle slag valgte Aagaards Plass når de ville etablere seg i byen. Og rutebilstasjonen var endestasjonen som folk kom til, når de brukte bussen til byen.

Området hadde også sine særpregede personligheter. Lokalhistoriker Vilhelm Møller framhever Anders Johansen som en sentral «konge av Aagaards Plass» og en særpreget innbygger i denne del av byen.

Han var gift med jordmor Kristine og hadde sønnen Hans. De hadde mange dyr på beite på Teglverkstomta ikke langt unna, og Hans var den siste som hadde ku i eget fjøs på Aagaards Plass. Etter hvert ble buss og bil de dominerende transportmidlene også i Sandefjord.

Det ble bilforretning og bensinstasjon på Aagaards Plass. De viktigste gatene og plassene måtte asfalteres. Aagaards Plass ble ferdig asfaltert i 1930. Da fant en innsender i Sandefjords Blad det riktig å påpeke: Ja, - nu er Aagaardstomta blitt fin, men er det meningen at hester fremdeles skal hensettes langs plassen og søle til med sin hestelort?

Aagaards hjem i Sandefjord ble kalt Aagaardgården og ble i 1990-91 gjenstand for en bitter bevaringsstrid. Det største partiet i kommunestyret, Høyre, var splittet i synet på bevaring eller ikke, og i diskusjonens hete ble gården påtent to ganger. Etter den andre påtenningen, brant huset ned.

Dette førte til en politisk stryk-aksjon mot «bevarerne» på Høyres liste. Det fikk forfatteren av «Sandefjords historie» i 1995, Finn Olstad, til å skrive at «bevaring kan være et brennende tema».

Kan den myldrende aktiviteten gjenskapes? Høyden på hovedbygget som nå reiser seg på Aagaards plass, vil sikkert bli diskutert. Men viktigere enn høyden over havet er aktiviteten på bakken.

Det nye boligprosjektet kan skape en like myldrende aktivitet og et tilsvarende fellesskap som Aagaards Plass har skapt i vår by i mange generasjoner. Min far hadde kolonialforretning der.

Jeg husker selv mye av det lektor og historiker Vilhelm Møller forteller om i sin bok om «Kjære Gamle Sandefjord», men at Tomta først ble kalt Veierløkken, må ha vært før min tid. Men etter hvert som Johannes Aagaard og andre markerte seg stadig sterkere som brukere av plassen som lasteplass for trevirke for eksport, ble området stadig bedre kjent som Aagaards Plass. Avgjørende for at Aagaards Plass opprettholdt en egen identitet for området til nær vår tid, var faktorer som ikke lenger er til stede.

Dagens byplanleggere har likevel tenkt seg tanken om å forsøke god, gammeldags torghandel på Aagaards Plass hvis det er interesse for det, både av selgere og kjøpere.

Hvis et nytt boligkompleks nå skal utvikles på Aagaards Plass, går byen inn i en ny historisk epoke, hvor det nå planlegges å skape et nytt og særegent bomiljø på Aagaards Plass mer enn å bygge nok et forretningsområde i bykjernen.

Nå synes det å være selve bokvaliteten i bydelen Aagaards Plass som skal fornyes og forbedres, etter at kommunen er gått sammen med en privat utbygger for å gjøre Aagaards Plass til en bydel med rom for boliger som egner seg spesielt for seniorer som kan ha behov for litt ekstra, kommunal omtanke i hverdagen.

Vi seniorer har åpenbart endret våre vaner og har fått ulike, nye behov og interesser gjennom våre lange liv. Det skal bli interessant å se hvordan «Nye Aagaards Plass» kan tilrettelegges som et nyskapende boområde i sentrum av Sandefjord.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.