Offentlig-privat samarbeid – til enhver pris?

PXHERE

PXHERE Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kommunestyret bestemte høsten 2019 at det skal bygges ny skole på Vesterøya for barnetrinnet, som skal samle elever som i dag hører til Framnes, Vesterøya og Ormestad. Men dette vedtaket fikk også et ekstra punkt, nemlig at dette prosjektet skal innrettes som et «byggeprosjekt i offentlig-privat samarbeid», og at administrasjonen ble bedt om å invitere leverandører til et slikt prosjekt.

«Offentlig-privat samarbeid», som gjerne forkortes til OPS, er en modell som gjerne sammenlignes med en langsiktig avbetalingsordning, der det offentlige, her kommunen, inngår en avtale med en utbygger om en byggtjeneste og går deretter inn i en langsiktig leieperiode på 30–40 år for deretter å overta bygget selv.

Det kan muligens fortone seg fristende å sette bort ansvaret for et kommunalt bygg som skal huse en skole og bare betale leie, og vedlikeholdet skal da skjøttes av eieren av bygget. Og mange borgerlige politikere synes å tro at alt blir billigere og mer effektivt bare man setter merkelappen «privat» på en tjeneste. Men når man skal bruke fellesskapets penger er det avgjørende at man har et pragmatisk syn på økonomien, og ikke lar politiske skylapper skygge for gode avgjørelser.

Rådmannen har etter dette vedtaket bestilt en rapport fra Norconsult for å belyse fordeler og ulemper med å skulle bruke OPS-modellen for et slikt prosjekt. Og konklusjonen er klar: Det blir dyrere og innebærer langt større usikkerhet enn et prosjekt der kommunen samarbeider med entreprenøren og eier bygget selv.

En kommune kan skaffe finansiering til byggeprosjektet til en lavere kostnad enn en OPS-leverandør. Kommunen kan skaffe rimelige lån eller har egen kapital til finansiering. Kommunen har heller ikke krav til avkastning og kan drive bygget til selvkost. En langsiktig leieavtale vil selvfølgelig innebære avkastning til OPS-leverandøren og være dyrere for kommunen.

Det er også viktig at kommunen selv bestemmer over et slikt bygg i og med at behovene endrer seg over tid. En OPS-avtale vil være veldig lite fleksibel og gjøre det vanskeligere for kommunen å gjøre endringer når det oppstår endrede behov på skolen. Og etter 30–40 år overtar endelig kommunen bygget selv, som da kan forventes å være rimelig nedslitt og med et stort behov for rehabilitering.

En kommunes kjerneoppgaver består i å drive grunnleggende tjenester for innbyggerne, være seg infrastruktur, opplæring, omsorg og mye annet innenfor rammen av budsjettene. Presset på det offentlige fra borgerlige politikere til å sette ut tjenester til privat drift er stadig økende, gjerne begrunnet med at alt i privat regi gir bedre økonomi og større fleksibilitet.

Men i dette tilfellet, som i mange andre saker om privatisering, er det bare ideologiske føringer som er drivende. Hvis kommunestyret opprettholder vedtaket om at Nye Vesterøy skole skal bygges etter OPS-modell er det i hvert fall ikke av hensyn til kommunens økonomi og best mulige tjenester for kommunens innbyggere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken