Men det er ikke slik det fungerer! Vi river ikke en stavkirke mot å verne fire-fem bedehus! Hver stavkirke er unik og hver forskriftseik er unik. Det unike med eik nr.6, i tillegg til størrelsen, er at den har en koloni av svart tremaur inne i treet. Denne maurarten er kjent for å huse et stort antall insektarter inne i kolonien, hvorav flere er svært uvanlige. Bare av biller er det kjent minst 15 rødlistearter som er mer eller mindre knyttet til denne spesielle mauren. Det er naturlig nok ikke enkelt å påvise disse artene som knapt beveger seg «utendørs». Men det vi vet er at eik nr.6 har en bestand av ei bladlus som er helt avhengig av samliv med svart tremaur. Bladlusa er kun kjent fra tre andre lokaliteter i Norge.

Konsekvenser må utredes

Når hensynet til en utvalgt naturtype settes til side, slik som i dette tilfellet, slår Naturmangfoldloven og Forskrifter om utvalgte naturtyper inn. Naturmangfoldlovens paragraf 53, annet ledd, sier i klartekst: «Før det treffes en beslutning om å gjøre inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype, må konsekvensene for den utvalgte naturtypen klarlegges». Veileder til Forskrifter for utvalgte naturtyper (DN-håndbok 31-2011) går nærmere inn på dette (kap.3) og sier at man bl.a. skal utrede konsekvensene for naturtypen både lokalt og nasjonalt. Det skal også legges vekt på om forekomsten på landsbasis er økende, stabil eller minkende.

Saksbehandlingsfeil

Det må betraktes som en saksbehandlingsfeil at kommunen og statsforvalteren ikke har fulgt lov og forskrift i denne saken. Den eneste konsekvensen som er utredet her, er konsekvensen for utbygger og kommunens ønske om byfortetting dersom eika blir stående. Og det holder ikke! Straks kommunen ble klar over at vi hadde å gjøre med ei forskriftseik, burde saken vært utsatt inntil den lovpålagte utredningsplikten var ivaretatt. Det er utbyggers ansvar å foreta en slik analyse, men kommunedirektøren har ansvar for at saken er belyst i henhold til lovverket når den legges fram til politisk behandling.

Holder ikke

Statsforvalteren har også et selvstendig ansvar til å påse at reguleringsplaner ikke er i strid med nasjonale interesser bl.a. innen miljøvern. Det holder ikke å skrive at man «under tvil» har kommet til at innsigelse ikke vil bli fremmet dersom eika felles. Lovverket tar høyde for at hensynet til utvalgt naturtype kan settes til side når viktige samfunnsinteresser gis forrang. Men det er et absolutt krav at da skal konsekvensene for naturtypen være utredet, og det skal begrunnes skikkelig hvorfor man likevel tilsidesetter naturhensynet.

Les også

Liten bladlus kan velte store planer

Hjelper ikke

I denne saken har man vektlagt to avbøtende tiltak som argument for å felle eik nr.6. Det ene er å avsette et grøntområde i bakkant av byggefeltet der skogen skal bevares. Området var opprinnelig tiltenkt som byggeområde, men utbygger var klar på at her skulle vegetasjon og terreng «forsøkes å ivaretas». Så det var neppe noe stor ulempe for utbygger at denne endringen ble foretatt. Det andre er at «torsoen», dvs. stammen av eik nr.6, skal legges opp i det avsatte grøntområdet til langsom resirkulering i naturen. Når råte og fuktighet trenger inn i stammen vil den svarte tremauren og dens assosierte beboere dø ut etter kort tid. Mauren er svært kresen på hvor den anlegger koloniene. Det er gjerne flere kilometer mellom hver forekomst. Erstatningstrær i nærområdet i Vesterøyveien er uaktuelt.

Bør bli flinkere

Selvfølgelig skal man få lov å bygge i et område som i kommuneplanen er avsatt til byggeformål. Men under planarbeidet bør kommunen bli flinkere til å kartlegge viktige naturforekomster og sørge for at disse skjermes når utbyggerne kommer på banen.