Synet på bærekraft og miljøvern har endret seg betydelig de siste to generasjonene Ikke minst fordi deler av verden nå stadig rammes av katastrofer som følge av alvorlige endringer i været.

Det må dessuten være lov å nevne (selv i Sandefjord) at byen som har bygget mye av sin velstand og mye av sin infrastruktur på hvalfangst, bør kjenne et ekstra ansvar når temaet «bærekraft» blir diskutert – og det blir det nå.

Kommunen står overfor mange viktige veivalg i år og i årene som kommer. Hva skal skje med ferjetrafikken? Hva skal skje med biltrafikken? Og kanskje aller mest: Hva slags kommune ønsker vi å være for innbyggerne og de rundt oss?

Det spørsmålet skal bli stilt mange ganger. Men også nå i januar fordi planen for mobilitet i kommunen for 2022 – 2034 skal sluttbehandles av politikerne i formannskapet og kommunestyret snart. Og her er det noe som ikke stemmer.

Sandefjord kommune sier selv at den har FNs bærekraftmål som retning for innbyggernes hverdag nå og i fremtiden – og at det er et mål å bidra til FNS klimamål blir nådd.

Men tenker den politiske ledelsen at det skal skje ved hjelp av magi, eller ved iherdig innsats, nye kreative løsninger og kanskje også noen vanskelige veivalg?

Nylig sto Thina Saltvedt, sjefanalytiker innen bærekraftig finans i Nordea, på podiet på Hjertnes og holdt regnskap med både kommunens ledelse og byens næringsliv. Overfor deltakerne på Sandefjord Næringsforenings frokostmøte kunne hun vise at det kun har skjedd marginale endringer i utslippene siden 2019 – og at veitrafikk har ansvar for størstedelen av utslippene.

Mobilitetsplanen burde derfor være en ypperlig anledning til å jobbe med utfordringen. Men her har allerede flertallet rukket hendene i været og erklært at det vil de ikke være med på.

Det største forslaget i planen går ut på å bygge ut store samferdselstiltak som tunnel gjennom Preståsen, ny innfartsvei øst, oppgradering av Kodalveien og Tassebekkveien og firefelt lags hele Sandefjordsveien, etablere store parkeringshus tett på sentrum og satse på gang, sykkel og kollektiv. Følges planen vil det også kunne gi statlige tilskudd.

Noe av dette er svært påkrevet allerede nå. Kodalveien er en katastrofe.

Sandefjord er byen som prøver å lokke til seg nye innbyggere med blant annet at vi ikke har kø, men vi som bor her, vet at det ikke helt stemmer. Og selv om det er til å leve med nå, vet vi at det skal bli verre om ikke noe gjøres.

Trafikk mellom sentrum og Vesterøya er for eksempel tett og skaper ofte kø. Med økt trafikkvekst vil dette forverre seg, noe som igjen rammer busstrafikken som har mange ruter på strekningen, og næringstrafikk. «Dagens alternative ruter gir liten ekstra kjøretid, men det er behov for tiltak. Ulike tiltak inkludert ny vei i tunnel gjennom Preståsen er aktuelle», heter det i planen.

Vi ønsker befolkningsvekst. Det utvikles stadig nye områder for boliger. Kommunen vedtar stadig nye områder for næringsutvikling.

Det hadde vært kjekt med en infrastruktur som både bidrar til utviklingen og samtidig reduserer klimagassutslippene.

Men dette kan du bare glemme.

Grunn: Det vil koste en bomring.

Det er lett å forstå hvorfor denne løsningen velges bort. Bomring er dyrt, upopulært og politisk krevende.

Utfordringen er at det er vanskelig å se hvordan vi som kommune skal ta del i bypakker med statlige tilskudd, få til en skikkelig dugnad for en bedre trafikkavvikling og redusere klimagass-utslippene uten.

Grunnen er at vi får ikke statlig støtte uten.

Dernest må vi sikre oss mot at bedre infrastruktur ikke gjenskaper problemet i en større skala. Altså at bedre veier gjør at flere kjører og at vi likevel får trafikkaos – bare med høyre klimagassutslipp.

Men et knapt flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet i hovedutvalget for miljø og plan sier nei til bompenger i Sandefjord by.

Det gleder sikkert mange akkurat nå.

Det vi slipper, er en kortvarig og kanskje opphetet diskusjon om bomring.

Men da får vi ikke til store statlige veitiltak. Nå må vi finansiere det lille vi får råd til med egne penger.

Så vet jeg at det kanskje er litt penger på vei. Det vurderes å selge Sandefjord Bredbånd – og det vil kanskje kunne gi så mye som en milliard. Jeg håper for min del at ingen vil foreslå at vi bruker noe dette på vei – i stedet for store statlige tilskudd - og bompenger.

En kommune med anstrengt økonomi bør bruke disse pengene på noe annet, for eksempel nitrogenrensing, skoler og bedre infrastruktur i eldreomsorgen.

Det vil uansett ikke være svært mye vei du for en milliard.

Så det vi da får, er en by som ønsker å tiltrekke seg mennesker, der det stadig blir utviklet nye boligområder og boligprosjekter – og der infrastrukturen alltid henger etter. Eller sagt med andre ord – der det stadig dukker opp nye flaskehalser i trafikken, og at de som er, bare blir verre.

Og der vi heller ikke har tilstrekkelig med sykehjem og nye skoler.

Ja, og så var det det med bærekraftmålene, da. Var det kanskje ikke så viktig med dem allikevel?

Eller har vi lokalt vedtatt at klimakrisen ikke finnes?