(Nettavisen)

- Det er helt vanvittig at vi styrer mot kraftunderskudd og rasjonering samtidig som det produseres for eksport i stort monn.

Det sier stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt) til Nettavisen når hun ser de nye tallene som viser tett sammenheng mellom strømeksport og tapping av de mest verdifulle vannmagasinene.

NVE meldte i forrige uke at det er tegn til at kraftprodusentene nå holder igjen produksjonen fra de regulerbare vannmagasinene på sørvestlandet (NO2). Det er her vannsituasjonen er mest alvorlig.

Les også: NVE: - Kan tyde på at vannkraftprodusentene sparer på vannet

Produksjonen er redusert

Tallene NVE omtaler er ikke å finne i deres ukentlige rapport, men finnes i statistikk fra det europeiske byrået for nettoperatører (ENTSO-E). Tallene herfra viser tydelig at vannkraftproduksjonen i Sørvest-Norge (NO2) er redusert sammenlignet med i fjor, og har også falt ganske kraftig fra 1. mars.

Særlig ser vi en kraftig reduksjon etter at temaet blusset opp i månedsskiftet juni/juli. Da hadde produksjonen i en periode økt etter at Statnett ba produsentene om å spare på vannet.

Bekymret energiminister med tordentale: – Forventer at kraftprodusentene kan garantere at de har fulgt opp samfunnsansvaret

– Det som produseres av kraft i Sør-Norge nå er stort sett uregulerbar kraft som elvekraft, vindkraft og kjøring av vannkraften for å sikre minstevannføring. Mange anlegg har krav til hvor lav vannføring det kan være i vassdraget, sa NVE-direktør Kjetil Lund til E24 i starten av juli.

– Det blir derfor for enkelt å bare se på eksporttall, fordi mye kraftproduksjon kan ikke lagres. Det vesentlige for vinteren er hvor mye av den regulerbare kraften som nå spares. Og inntrykket er at nå holdes det kraftig igjen, legger han til.

Hva brukes vannkraften til nå?

Sørvest-Norge (NO2) er Norges viktigste kraftområde. Det har både klart mest lagringskapasitet for regulerbar vannkraft, og det er her strømkablene til England, Nederland, Danmark og Tyskland går fra.

I tillegg til magasinvannkraft, produseres det strøm fra vindkraft på land, elvekraft, noe fra søppelforbrenning - samt noe pumpekraft.

NO2 har samtidig god kapasitet til import av strøm fra Øst- og Vestlandet. Det er derfor mulig å importere strøm fra lenger nord som kan brukes til å dekke eget forbruk eller eksportere videre.

Nettavisen har sammenstilt data fra ENTSO-E på produksjon av nettopp vannmagasin-kraft som NVE er opptatt av, opp mot samlet bruk av strømkablene til England, Tyskland og Danmark.

Tallene viser tydelig at det er en nær sammenheng mellom hvor mye produksjon det er fra vannmagasinene og hvor mye som eksporteres. Jevnt over produseres det litt mer enn eksporten, og produksjonstoppene i NO2 sammenfaller med høy strømeksport.

Unntakene er helgene hvor det det ble importert en god del, spesielt denne helgen. Årsaken ser ut til å være svært høy fornybarproduksjon midt på dagen i Europa, kombinert med lavt helgeforbruk, som fikk prisene i Tyskland til å kollapse i noen timer både lørdag og søndag.

I perioden er i gjennomsnitt 63 prosent av all regulerbar vannkraftproduksjon i sørvest eksportert til de tre landene.

To land tar det meste

Bildet er riktignok litt skjevt: Prisene i sørvest i Norge har gått forbi England, som normalt har mye høyere strømpriser enn Norge. Dermed importeres det nå noe strøm fra England, selv om det sjelden importeres for full kapasitet.

Det er dermed Danmark og Tyskland som er de store kjøperne av norsk strøm. Dette er en utvikling som er spesielt godt synlig på hverdagene den siste uken:

Hvis vi bare ser på Danmark og Tyskland mandag-fredag i forrige uke, er sammenhengen mellom produksjon og eksport tydelig:

  • I perioden ble det produsert 214,2 GWh fra magasin i NO2
  • I perioden ble det eksportert 213,3 GWh via de to kablene til Tyskland og Danmark
  • Det utgjør over 99 prosent av magasinproduksjonen de hverdagene

Import fra England i samme periode gjør derimot at eksportandelen via alle de tre kablene faller til 94 prosent av magasinvannkraftproduksjonen.

NVE: - Den kraften som er lettest å regulere, vil svinge mest avhengig av pris

NVE sier til Nettavisen at det er de samme tallene som de selv bruker, men at de er noe usikre på definisjonene:

- Norge har et svært godt regulerbart kraftsystem, men det er også mye vannkraftproduksjon som har det vi kaller «tvungen produksjon» av ulike årsaker. Det kan for eksempel være at vannet som kommer ikke kan spares i et magasin, men må produseres når det kommer som tilsig til kraftverket, eller det kan være ulike krav i konsesjonene om å produsere for å holde vannføring i enkelte elvestrekninger osv, sier seksjonssjef Anne Myhrer Østenby i NVE til Nettavisen.

- Dessverre er det sånn at vi selv er noe usikre på definisjonen av regulerbar kraft i tallene som Entso-E publiserer, og hva som er inkludert og ikke av vannkraft i disse tallene. Dette er vi i ferd med å finne ut av. Vi kan derfor ikke selv verifisere at alt som er definert som regulerbar produksjon i statistikken du har hentet ut, faktisk er regulerbar. Når det er sagt, vil det ofte være den kraften som er lettest å regulere, som vil svinge mest avhengig av pris. I perioder med stort behov for kraft i landene rundt oss, vil gjerne også prisene være høye, fordi etterspørselen i de landene er høy, sier hun.

Statkraft: - Tilstrekkelig til å dekke behov

Det er det helstatlige Statkraft som er den desidert største aktøren på magasinkraft både i Norge generelt og NO2 spesielt.

Nettavisen har spurt direktør for kraftdisponering i Statkraft, Arild Tanem, om hvorfor kranene på vannkraften i sør åpnes hver gang det er et eksportbehov, når det er reell frykt for strømmangel til vinter/vår.

- Statkraft har gjennom våren og sommeren satt en spesiell høy pris på vannet i magasiner med stor lagringsevne. Det har resultert i en plan med netto null produksjon fra de store vannkraftmagasinene vi regulerer i Sør-Norge fram mot vinteren. Slik vi ser det er dette tilstrekkelig for å dekke behov og etterspørsel dersom det blir en tørr vinter i denne delen av landet, svarer han i en kort kommentar.

Les også: Sverige får nok en billig strømdag - i Norge må vi betale nesten 20 ganger mer

Rødt-topp: - Det er helt VANNvittig

I forrige uke ble det kjent at regjeringen vil innføre eksportrestriksjoner for å sikre vannstanden på strøm, men stortingsrepresentant og Rødt-topp Sofie Marhaug reagerer kraftig på det som nå skjer:

- Sørvestlandet har i utgangspunktet rikelig med strøm, men med motorvei til kontinentet har politikerne satt landsdelen i en tragisk situasjon. Nå rammes særlig NO2 av prissmitte fra Tyskland og Danmark, slik at et område som er rikt på kraft blir fattig på strøm. Det er dypt urettferdig, sier hun.

- Rødt har gjentatte ganger foreslått å begrense eksporten og reforhandle avtaler med andre land. Nå tar regjeringen museskritt i denne retningen, men skaden har langt på vei allerede skjedd. Folk og bedrifter blir skadelidende på grunn av gårsdagens håpløse kraftpolitikk.

Frp: - Eksporten har vært for høy gjennom hele år

Stortingsrepresentant og medlem av energikommiteen Marius Arion Nilsen er heller ikke imponert over utviklingen:

- Tallene viser at eksporten har vært for høy gjennom hele år, spesielt med tanke på hvordan magasinfyllingsgraden var ved årets start, og har utviklet seg etter det. Vi har nå lavere fyllingsgrad i region sør enn på 20 år, noe som er alarmerende med tanke på den reduserte muligheten for kraftimport i vinter, hvor verken UK eller EU har kraft å avse i noen særlig grad, sier han.

- Det norske systemet er nå kommet i den situasjonen at land som tidligere var skyhøyt over oss i pris, nå over lengre perioder har lavere priser enn oss. Tiltak må iverksettes, for dette kan ikke fortsette, sier han.

Det er spesielt Finland og England som nå har fått lavere priser enn Norge.

- En ting er det skrikende behovet vi har for å øke fyllingsgraden for slik å redusere sannsynligheten for kraftrasjonering, det andre er det faktum at høyere fyllingsgrad vil med stor sannsynlighet gi mer normale priser, noe som også bør etterstrebes. FrP har foreslått forslag som ville hjulpet på begge deler lenge, snart et år. Vi må regulere og begrense krafteksporten med hensyn til magasinfyllingsgraden for å sørge for forsyningssikkerheten og normalisere prisene, vi må innføre maks 50 øre per kWh for både husholdninger, næringsliv og alle norske strømkunder og vi må stoppe elektrifisering av sokkelen.

- Disse forslagene har vi fremmet før, og vi vil fremme de igjen, så fort vi har anledning, legger han til.

Snart kraftig økning i strømforbruket til Equinor

I tillegg til å legge ned gasskraftanlegget på Mongstad, vil Equinor i løpet av høsten sette i gang andre fase av Johan Sverdrup-feltet, som også inkluderer elektrifisering av andre anlegg på Utsirahøyden som i dag bruker gasskraft. De har fått konsesjon på å bruke 200 MW med strøm fra land.

Listhaug langer ut mot olje- og energiministeren: – Helt utrolig

Ifølge regjeringen er det ikke aktuelt bremse dette.

- Oppstarten av Johan Sverdrup andre byggetrinn vil gi produksjon av energi i Europa i en krevende situasjon. Utbyggingen av Sverdrup-feltets andre byggetrinn og etableringen av områdeløsningen for kraft fra land til Utsirahøyden som snart skal starte opp er gjennomført i henhold til de utbyggingsplanene departementet har godkjent og de konsesjoner som er gitt knyttet til kraftløsningen. Departementet vil selvsagt forholde seg til de konsesjoner og tillatelser som staten har gitt selskapene. De totale årlige utslippsbesparelsene som følge av kraft fra land til Utsirahøyden er av selskapene anslått til å være omlag 1,2 millioner tonn CO2, sier statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet til Nettavisen.

- Så er det slik at det norske kraftsystemet er normalt utsatt for store svingninger i tilsigene til vannkraftverkene. Derfor har vi et system for håndtering av anstrengte kraftsituasjoner, og energimyndighetene og Statnett har en rekke verktøy for å sikre norsk kraftforsyning. I tillegg har NVE bedt Statnett innen 1. oktober utrede nye tiltak som kan iverksettes i svært anstrengte kraftsituasjoner (såkalte SAKS-tiltak). Vi er nå inne i en periode hvor magasinene fylles opp. Utviklingen fremover blir viktig, men sannsynligheten for at vi i vinter- og vårperioden 2022-23 havner i en situasjon der vi har for lite strøm vurderes å være liten.