(Nettavisen)

Norges Bank hevet som ventet torsdag styringsrenten (innskuddsrenten i Norges Bank) med 0,50 prosentpoeng til 2,25 prosent. Går det som sentralbanken tror, er renten oppe på 3 prosent i vinter.

Men det finnes kritikere til den aggressive rentesettingen, som sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO, økonomiprofessor Steinar Holden og ikke minst sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen. Andreassen har i lang tid vært kritisk til at rentene skal settes opp. Han er det fortsatt.

– Vi lider under en manglende helhet i politikken. Hadde vi hatt et landsdekkende system for verdibasert beskatning av bolig, ville behovet for rentehevinger vært mindre, sier Andreassen til Nettavisen.

Les også: Forbrukerøkonom etter ny dobbelheving: – Det er spinnvilt

1,5 prosent

Disse midlene mener han kunne brukes til å redusere skatt på lavere inntekter og øke arbeidstilbudet.

– Selv tror jeg man kunne holdt seg på 1,5 prosent styringsrente uten at økonomien hadde kokt over. Med dagens rente- og finanspolitikk og boliglånsforskrift ser det ut som om vi styrer mot resesjon (nedgangstider, red.anm.) i fastlandsøkonomien.

– Det er helt unødvendig, fordi vi er rike nok til å finansiere en vedvarende høykonjunktur i norsk økonomi, sier sjeføkonomen.

– Hvor mener du Norges Bank tar mest feil i sine vurderinger?

– Norges Banks prognoser – deres forventninger - er nok fortsatt for optimistiske, spesielt når det gjelder husholdningenes ve og vel. Jeg tenker på boligpriser, boliginvesteringer og kredittetterspørsel. Dermed blir også estimatene for BNP-vekst for høye og ledighetsanslagene for lave.

Les også: Tina (32) hadde betalt 305.000 kroner til Bank Norwegian: Gjelden gikk bare ned med 19.000 kroner

Kraftig nedgang

– Er det noen spesielle nøkkeltall du mener de bommer på?

– Forbruksveksten blir trolig negativ frem mot jul, boligprisveksten likeså. Det vil i sum vil prege boliginvesteringene og nyboligsalget. Vi får en kraftig nedgang i begge deler det kommende året.

– Norges Bank er opptatt av at prisveksten ikke må bite seg fast, at det ikke fører til selvforsterkende effekter. Deler du ikke denne bekymringen?

– Nei, vi må nok belage oss på høyere prisvekst enn før som følge av en allmenn mangel på arbeidskraft i Europa. Men råvarepriser og energipriser vil falle tilbake bare krigen i Ukraina blir over. Vi vil havne på skuddhold av inflasjonsmålet allerede mot slutten neste år, spår sjeføkonomen.

Unødvendig byrde

– Hva er du mest bekymret for fremover med den renteutviklingen Norges Bank nå skisserer?

– Samfunnsutviklingen legger altfor stor vekt på sparing og investeringer. Vi legger for lite vekt på barnefamilienes levevilkår og konsummuligheter. Norges Banks økte renter er en helt unødvendig ny byrde for mange som allerede sliter, svarer Andreassen.

Regionalt vil Norge utvikle seg svært ulikt. Sjeføkonomen tror Nord Norge og Rogaland står sterkt, mens alle hytteregioner vil slite.

– Men antall arbeidsledige, antall konkurser og mengden av mislighold i bankene vil øke unødig i tiden fremover, advarer Andreassen.

Les også: Dyr strøm gir større bekymring enn økte renter

Utenfor kontroll

En del av den høye prisstigningen skyldes innenlandske kapasitetsproblemer som vi kan påvirke. Roger Bjørnstad mener mesteparten av prisveksten skyldes importert inflasjon, som norske renter ikke kan gjøre noe med. Andreassen støtter LOs sjeføkonom.

– Inflasjonen skyldes i hovedsak forhold utenfor Norges Bank sin kontroll. Det man nå ha oppmerksomhet på, er lønnsveksten, en lønnsvekst som i dag er forbausende lav.

– LO er med rette forbannet på at Norges Bank nå styrer arbeidsledigheten høyere ved å presse sårbare grupper ut i arbeidsledighet til tross for at lønnsveksten holder seg lav, sier Andreassen.

Tolkes feil

Kritikere av Norges Bank, som Bjørnstad, mener derfor sentralbanken tolker mandatet for pengepolitikken feil. Det er uklart hva som vektlegges mest av inflasjon kontra sysselsetting og produksjon, mener han.

– Jeg synes vi har et klart og godt mandat for pengepolitikken i Norge. Det overordnede målet er lav og stabil inflasjon. Men vi driver fleksibel inflasjonsstyring i Norge og vektlegger høy og stabil sysselsetting når vi trenger det.

Slik forsvarte sentralbanksjef Ida Wolden Bache i går tolkingen under en pressekonferanse.

Sentralbanksjefen fikk også støtte fra sjeføkonom i Sparebank1 SR-Bank Kyrre M. Knudsen.

Tillit

– Jeg synes det er riktig å ta i litt mye nå. Det er viktig for tilliten til inflasjonsstyringen, og det finansielle systemet, sa Knudsen til Nettavisen i går.

Han la til at den nåværende inflasjonen er på mellom syv og åtte prosent, som er alt for høyt. Dersom inflasjonen ikke går ned, kan det nemlig bli en lang tid med høyere renter. Men Andreassen er kritisk.

– Norges Bank var «laserfokusert» på inflasjonen da vi gikk over til inflasjonsstyring med 2,5 prosent ved inngangen til 2000-tallet. Det kalles å være «inflasjons-nutter». I årene som fulgte så man verden litt bredere an, sier han.

Med det Andreassen omtaler som en vedvarende problematisk lav prisvekst, senket Solberg-regjeringen i 2018 inflasjonsmålet fra 2,5 til 2 prosent.

– Nå derimot har Norges Bank valgt å bli «nutter». Hadde de tenkt litt videre og lenger frem, vil de ha sett at norsk økonomi ikke er tjent med «stop and go» i pengepolitikken.

For lavt forbruk

Hvis vi ser lenger frem, mener Andreassen Norge i utgangspunktet har et underkonsum. Privat forbruk utgjør 40 prosent av verdiskapningen i Norge (BNP). Til sammenlikning utgjorde forbruket i USA i juni i år hele 68,4 prosent.

– Å styre konsumet enda lavere i et år hvor nasjonalinntekten øker raskt, vil bidra til fremtidig ustabilitet i norsk økonomi. Struper vi konsumet unødig i høst for å drive privat konsum til nye bunner, legger det grunnlaget for en fremtidig forbruksfest, advarer sjeføkonomen.