BERGEN (Nettavisen): Under Fornybar Norge-konferansen i forrige uke varslet energiminister Terje Aasland (Ap) at regjeringen framover vil gjøre konkrete prioriteringer på hvem som skal få «holdt av» kraft til kraftkrevende industriprosjekter.
Det høres kanskje ut som en selvfølge, men praksis fram til nå har vært at det utelukkende er tidspunktet som avgjør prioriteringen – førstemann til mølla altså.
Statnetts konsernsjef Hilde Tonne illustrerte problemstillingen slik under konferansen i Bergen:
– Så hva hvis du da må velge mellom Yara eller datasentre i Grenland? Nå er regelen at de som kom ti minutter før, skal velges, uten at vi vurderer konsekvensen for arbeidsplasser eller klimamål.
Les også: Biden har skapt panikk: – Jeg får spørsmål om dette hver dag
Køplasser kan ryke
En ny «køordning» kan få vidtrekkende konsekvenser – det mye omtalte Tiktok-senteret i Innlandet har synliggjort utfordringen.
Batterifabrikker, datasentre og tungindustri står for en god brorpart av det som forårsaker et varslet kraftunderskudd om tre-fire år. Sier man nei til noen av de mest kraftkrevende satsingene, kan man i praksis unngå kraftunderskuddet.
Det Aasland egentlig sier er at det kan bli nødvendig å si mer nei til flere kraftkrevende virksomheter, dersom det ikke raskt nok bygges opp nok ny kraft og nok nytt nett til å produsere og frakte den etterspurte kraften.
Men regjeringen står likevel fast på planene om å elektrifisere sokkelen.
Diskusjonen er brennhet. Under Høyres landsmøte i helgen foreslo partiets delegater fra Kyst-Norge å si nei til Equinors planer om å elektrifisere kraftforsyningen til Melkøya, ved Hammerfest.
Elektrifiseringen av sokkelen gir store utslippskutt, men bidrar samtidig til å redusere krafttilbudet kraftig – i Nord-Norge er mange bekymret for at Melkøya-prosjektet både vil gi høyere strømpriser til forbrukerne og gjøre landsdelen mindre attraktiv for kraftkrevende industri.
Les også: Dette kommer til å skade Norge og norsk økonomi i generasjoner fremover
– Vi er ikke i nærheten
I Bergen mer enn antydet både Hilde Tonne og NVE-direktør Kjetil Lund at det kan bli nødvendig å si nei også til tunge prosjekter som ligger på en god køplass.
– Det er en diskusjon vi absolutt bør ta, sier Kjetil Lund til Nettavisen.
Lund oppsummerte i sin presentasjon noen tall på potensialet i planlagt kraftutbygging og konkluderte med at det ikke ser spesielt lyst ut for kraftbalansen.
– Vi er ikke i nærheten av tallene til Energikommisjonen. Hva betyr det? Jo, at kraftbalansen blir presset og tyter ut i høyere priser. Det vil skyve ut noe av det ventede forbruket, og vi får kanskje høyere priser enn vi har håpet på. Men å ikke ha et bevisst forhold til hvilke valg vi tar er, også et valg, sier NVE-sjefen.
Les også: Vil heller ha atomkraft enn vindkraft: – Hele energipolitikken er skakkjørt!
– Folket må med
Lund synes det er både logisk og forståelig at mange er skeptiske til å ødelegge naturen med vindmøller, og peker på at man er ganske langt unna den støtten folk flest ellers gjerne har til så vel vannkraften som det norske olje og gasseventyret.
Et av grepene som derfor må til, er en langt større satsing på å effektivisere eksisterende nett og kraftproduksjon.
– Skal vi som land kunne nå målene må vi bruke den kraften vi har bygget ut mye mer effektivt. Skal vi få bred folkelig aksept for å bygge ut mer kraft, må vi på en sannferdig måte først kunne si at vi har tatt gode grep på energieffektivisering.
Reklame: Her finner du billig strømavtale der du bor
Les også: Sa nei til vindkraft: Nå mangler næringslivet strøm
Interessant nok speiler NVE-toppens bekymring ganske godt hvordan Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt, betrakter situasjonen.
– Det er ikke en naturlov at vi går mot kraftunderskudd, men vi må si nei til noen av planene som tar mye kraft, sa hun til Nettavisen søndag.