Gå til sidens hovedinnhold

Organisasjonsgrad er lik økonomisk likhet

Et stort flertall av innbyggerne i Norge er imot økende økonomisk ulikhet og mener at ulikheten bør reduseres. Sosiale forskjeller er den viktigste saken for folk flest, når de legger stemmen i stemmeurna i stortingsvalget og burde derfor være den viktigste saken for alle partier i år.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For Rødt har kampen mot forskjells-Norge vært den viktigste saken i nærmere ti år og partiet vil fortsette den kampen også i neste stortingsperiode.

Norge bør ta innover seg viktigheten av FNs bærekraftsmål om å redusere økonomisk ulikhet. Den nye regjeringa vi får etter valget, bør ha dette som et sentralt punkt i sin politiske plattform. Det er godt dokumentert at økonomisk ulikhet øker og at økende ulikhet skaper dårligere samfunn for alle. Thomas Pikettys «Kapitalen i det 20 århundre» og Wilkinson og Picketts «Ulikhetens pris» er gode eksempler på den voksende haugen med forskning som dokumenterer dette.

Fagbevegelsen har spilt en helt sentral rolle i arbeidet for å begrense økende økonomisk ulikhet. Uten fagbevegelsen hadde vi sett en langt mer galopperende ulikhet og dermed hatt et dårligere samfunn, for alle. Undersøkelser viser dette ganske klart; jo flere lønnstakere som er organisert, desto større likhet er det i et samfunn. Når organisasjonsgraden stiger med 10 prosentpoeng, øker inntekten for de lavest lønnede i samfunnet med 3,6 prosent. Videre gjør en reduksjon i organisasjonsgraden med 10 prosentpoeng det motsatte: at inntekten til de 10 prosent rikeste øker med 5 prosent. Dette er selvsagt ikke tilfeldig!

I Norge har organisasjonsgraden nå lenge svevd rundt 50 prosent, men med et tydelig skille mellom offentlig og privat sektor. Spesielt noen områder i privat sektor er kjennetegnet av lav eller nærmest ikke eksisterende organisering. Økende bruk av innleie og andre former for midlertidig bruk av arbeidskraft, svekker fagforeningene. Det er en av de største utfordringene i disse områdene som også er preget av lave lønninger. I enkelte selskaper er det nærmest en del av forretningsmodellen at de ansatte ikke er organisert.

Dette viser hvor viktig fagbevegelsen er og derfor har Rødt en politikk som legger til rette for at organisasjonsgraden kan øke igjen. Rødt vil først og fremst sørge for at de som ønsker det, kan få faste, hele stillinger. I tillegg vil Rødt forby kommersielle bemanningsbyråer og gå tilbake til offentlig arbeidsformidling. Større trygghet i arbeidslivet er det viktigste tiltaket for å styrke fagbevegelsen og de ansattes rettigheter.

Kommentarer til denne saken