Gå til sidens hovedinnhold

Palestina brenner – hva gjør Norge?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I det jeg skriver dette melder nyhetsbyrået AFP at staten Israel er i ferd med å invadere Gaza-stripa. De siste dagene har israelske kampfly drept over 100 palestinere, minst 17 av dem barn. Forrige fredag angrep de Al Aqsa-moskeen, med tåregass og gummikuler. Hvorfor? Fordi palestinere som blir vilkårlig kasta ut av sine hjem i Øst-Jerusalem for å gi plass til israelere protesterer. Gaza brenner. Jerusalem brenner. Ingen annen stat ville kunnet oppføre seg som Israel gjør overfor palestinerne uten protester.

Siden 1967 har Vestbredden og Gaza vært okkupert av Israel. Ulovlige bosetninger er i ferd med å spise opp Vestbredden. Skammens mur, endeløse checkpoints og segregerte veisystemer bryter området opp i små enklaver. Palestinske bønder som bor på den ene sida av muren, men har jorda de dyrker på den andre, har for lengst mista levebrødet. Bosetterne er gjerne væpna, militante ekstremister som fungerer som fortropp for Isarels ekspansjon inn i palestinsk territorie. Når de først har slått seg ned, har den israelske hæren (IDF) plikt til å forsvare dem – sjøl når bosetningene er forbudt også etter Israels lover.

Det står enda verre til på Gaza-stripa. Med unntak av sentrum i de tettest befolka storbyene i verden, er Gaza-stripa det tettest befolka området i verden. Området er utsatt for en full militær blokade, der ingen kommer inn eller ut uten okkupantmaktas velsignelse. Strøm? Bare noen få timer om dagen. Gazas fiskere nektes av israelerne å seile langt nok ut til at det er fisk å få. Når Israel en sjelden gang iblant slipper inn nødhjelp, gjør de det strategisk for å undergrave det som finnes av næringsliv i området i samme slengen. Og med jevne mellomrom bomber og/eller invaderer Israel området, og raserer det som er av infrastruktur. De invaderte i 2008. Igjen i 2014. Og nå 2021.

Jeg skreiv «siden 1967». Det var da FN satte ned foten, og Israels ekspansjon har vært formelt folkerettsstridig siden da. Men egentlig er det verre: Alt i 1948, det samme året som Israel ble grunnlagt dreiv de minst 700 000 palestinere på flukt, i det Israel raserte om lag 500 landsbyer i det araberne kaller «al Nakba» – katastrofen. De som fortsatt lever, og deres etterkommere, er fremdeles flyktninger, mange av dem under elendige forhold i flyktningleirer i nabolandene.

Palestinerne lever under umenneskelige forhold, og har gjort det i lang tid. De har ingen legitime midler igjen å slåss med. Så noen – som Hamas nå – velger illegitime metoder, som å sende raketter mot sivile områder. Det må man ta avstand fra, sjøl om det i desperasjonen er forståelig å ville slåss med de få midlene man har til rådighet. Men når utenriks minister Ine Marie Eriksen Søreide kun sier at hun fordømmer rakettene – uten å bruke tilsvarende sterke ord om Israels angrep på Al Aqsa-moskeen, eller drapet på over 100 sivile (hvorav minst 17 barn!) er det historieløst hykleri, og nok et eksempel på at Norge desperat trenger en sjølstendig utenrikspolitikk – ikke en som er styrt av Israelvennene i Washington.

Det er på tide at Norge går i bresjen for internasjonale sanksjoner mot okkupanten og apartheidstaten Israel. Det kommer aldri til å skje under den sittende regjeringa.

Kommentarer til denne saken