UTVALG: Vedkommende, som i sin tid valgte utklippene på doveggen, har ikke anledning til å svare for seg. Men her er det noe for enhver smak. Dyr, damer, brudehår, et cruiseskip, biler, dukker – blomster og bier. Da vedkommende dekoratør gikk bort, valgte familien andre motiver. FOTO: Vibeke Bjerkaas

FRITT FRAM : Velg med omhu det du henger på utedoveggen

Påske betyr for mange en tur på hytta, og ikke alle har bekvemmeligheter anno 2019.
Publisert

Dette er lenge siden, men sitter likevel som risset fast i minnet – og hytta med fasilitetene er den samme.

Det var den gang alt gikk an. Den gang vi ikke var redd for noe – og det var stas med vedfyring, utedass og lys fra parafinlamper.

Hver påske var det duket for tur til Trysil og den vakre setra til svigermor og svigerfar. Du kan se for deg et lite rødt hus i to etasjer, delt inn i fire like store rom – to oppe og to nede. På loftet var det to soverom, med sengeplasser til fire i det innerste rommet og plass til seks voksne, samt ett barn i barneseng, i soverommet nærmest trappa.

Vi snakker blondegardiner og møbler fra en tid da alt var hjemmesnekret.

Fire voksne hadde installert seg på hytta med fyr i peisen, vann i bøttene og dunkel belysning før en liten familie på tre kom etter. Vi hadde mat, vann, ved og litt vin til de første dagene i påskeuka. Deretter var planen å bunkre opp på tur til Sverige. Tradisjon er tradisjon.

Sola skinte, vi spiste Kvikklunsj og drakk kokekaffe. Et herlig liv! Men straks skulle det ta slutt.

Besøket var ankommet. Det lille lykketrollet, på drøye året, med lyse krøller i nakken sjarmerte oss alle. Guttungen gikk fra fang til fang, matet oss med druer og kjeks. Smilte, lo og bablet. Så kastet han opp…

Med seg fra barnehagen på Helgerød hadde en lille herren med seg en magesjuke som svingte verre enn noen sjøsyke har maktet å frambringe. Førstemann på ramma var han jeg holder meg med. I utgangspunktet var han imot alt som kunne likne på utedass, og kjørte heller ned i bygda for å gå på do – men den fobien måtte han legge av seg.

Så takket vi høyere makter for at denne innretningen nede på jordet hadde plass til mer enn én av gangen. Svigermor eller ei. Her var det ikke rom for privatliv. Køen på utsiden og nøden var stor. Alternativer måtte benyttes og enden på visa var at vi måtte lage en egen sykestue ut av det ene rommet i første etasje.

Jeg har aldri vært så sjuk i hele mitt liv!

På påskeaften satt et par bleke sjeler og dinglet med hodet på kjøkkenet i hytta. De forsøkte å kose seg med påskebiff, mens resten lå strødd på madrasser, med bøtter og kar ved siden av oss.

Den som var mest oppegående tok seg av han skjønne med krøllene. Han ble fort frisk og led ingen nød. Vi voksne derimot, krøket oss sammen én etter én, med lengsel om bedring. Vi så etter et stearinlys i tussmørket – et håp om å få beholde neste slurk med kokt vann.

Uka gikk, og ingen av oss kom hjem brune og fine, for å si det slik. Innholdet i påskeeggene varte helt til 17. mai og lykken var en dusj, en vask med rennende vann og et toalett med varme i gulvet, samt spylemuligheter.

Men. En god ting kom det ut av elendigheten. Vi fikk lest oss gjennom reportasjene og studert bildene på doveggen inngående. (Ser du bildet – skjønner du nok at det siste var ironi). Så ta deg i akt du med utedass. Velg det du henger på veggen med omhu.

UTVALG: Vedkommende, som i sin tid valgte utklippene på doveggen, har ikke anledning til å svare for seg. Men her er det noe for enhver smak. Dyr, damer, brudehår, et cruiseskip, biler, dukker – blomster og bier. Da vedkommende dekoratør gikk bort, valgte familien andre motiver. FOTO: Vibeke Bjerkaas

UTVALG: Vedkommende, som i sin tid valgte utklippene på doveggen, har ikke anledning til å svare for seg. Men her er det noe for enhver smak. Dyr, damer, brudehår, et cruiseskip, biler, dukker – blomster og bier. Da vedkommende dekoratør gikk bort, valgte familien andre motiver. FOTO: Vibeke Bjerkaas

Artikkeltags