Kaster du dette i søpla, må alle betale mer i renovasjonsgebyr

SLØVHET ELLER KUNNSKAPSMANGEL? Plastflasker fulle av dressing (bildet), eller ketchup, shampo eller noe annet, må skylles for rester før de havner i plastavfallet. Det er ikke vanskelig og det tar heller ikke lang tid.

SLØVHET ELLER KUNNSKAPSMANGEL? Plastflasker fulle av dressing (bildet), eller ketchup, shampo eller noe annet, må skylles for rester før de havner i plastavfallet. Det er ikke vanskelig og det tar heller ikke lang tid. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Når du eller naboen kaster blomsterjord, vedsekker, poteter og halvfulle ketchupflasker i plastavfallet, kan dere takke dere selv for at renovasjonsgebyret er høyere enn det trenger å være.

DEL

– I det store og det hele er folk i Sandefjord veldig flinke med plastavfallshåndtering, men det er noen som har noe å gå på.

Det sier Rune Solberg, enhetsleder for renovasjon i Sandefjord kommune.

Gidder du ikke å skylle ketchupflaska eller yoghurtbegeret før du hiver det i plastavfallet? Eller kaster du den gamle hageslangen eller plastleker der?

I så fall bidrar du til å holde renovasjonsgebyret høyere enn det trenger å være, i tillegg til at du er en miljøslurver.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

Slik rengjør du plasten:

Er det krevende å få ren emballasjen, kast den i restavfallet. Men jo mer sortering, jo bedre: Skyll bort matrestene med vann og ta en runde med oppvaskbørsten om nødvendig. Det er ikke verre enn dette (eksempler):

■ Plastbakker til kylling, koteletter o.l.: Absorbasjonsputa er restavfall. Selve emballasjen er plastavfall (må skylles)
■ Pose til majones og remulade: Klipp opp og tørk/skyll ut restene før de kastes
■ Plastflasker (ketchup, dressing, shampo, klorin etc.): Skylles godt før det kastes
■ Bordpakning med smør: Skrap godt ut, eventuelt tørk rester med papir og skyll med vann
■ Begre til rømme, youghurt etc: Skyll ut restene og kast

Jord og tilgriset plast

En fersk analyse viser at hele 16,5 prosent av plastavfallet vårt anses som uegnet til gjenvinning.

Dette avdekker to synder: Vi skyller og vasker ikke plastavfallet godt nok og vi feilsorterer grunnet latskap eller dårlig kunnskap.

Det er på tide med mer kunnskap og noen holdningsendringer som følger folk helt inn ved kjøkkenbenken, mener Solberg.

(Artikkelen fortsetter under bildeserien)

I den siste gjennomgangen av plastavfallet fra Sandefjord og andre Vestfold-kommuner fant man mye feilsortering og slurv:

Blomsterjord, poteter, metallbokser med leverpostei, flasker med mengder av hamburgerdressing i, elektrisk avfall, vedsekker, stroppebånd og annet lå innimellom den korrekt sorterte plasten.

Målet er renhetsgrad på 95 prosent. Med bare 83,5 prosent er det langt igjen.

LES OGSÅ: Snart skal alle husstander ha en dunk med oransje lokk. Og da er det én ting du slipper å gjøre.

LES OGSÅ: Ny søppeldunk kan gi deg et problem, men det har Axel og Tangent allerede tenkt på

Taper på slurv

Konsekvensene av dårlig sortert plastavfall er disse:

MILJØFIENDTLIG: Plast kan gjenvinnes mange ganger. Jo mer av plasten som ikke gjenvinnes, jo mer plast går i restavfallet (med de konsekvenser det får) og jo mer ny plast lages – da øker bruken av råolje. Hver kilo gjenvunnet plast sparer kloden for to kilo råolje, samt redusert CO₂-utslipp for ny plastproduksjon.

DYRERE FOR DEG: Jo dårligere plastsorteringen er, jo mindre penger får kommunen igjen for plastavfallet. Dermed: Du og resten av innbyggerne må betale høyere renovasjonsgebyr enn om sorteringen var bedre.

– Vi får 180.000 kroner mindre igjen per år for plastavfallet med de siste analyseresultatene enn vi ville fått dersom renhetsgraden hadde vært 90 prosent. Dette gjenspeiler seg i gebyret, sier Rune Solberg.

Selv om den siste analysen viser at mye plast var riktig sortert og tilstrekkelig rengjort, slår forurensningen på 16,5 prosent forholdsmessig mye ut.

Det skjer fordi dette for det meste er mat, tilgriset plastemballasje og annet avfall som ikke skulle vært sortert som plast, og slikt veier mye mer enn ren og tom plastemballasje. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SKYLL UT RESTENE: Før du kaster det tomme begeret i plastavfallet, skal matrestene skylles bort.

SKYLL UT RESTENE: Før du kaster det tomme begeret i plastavfallet, skal matrestene skylles bort. Foto:

Millioner i søpla

I fjor leverte Sandefjord kommune 1.054 tonn plastavfall til gjenvinningsanlegget på Rygg i Tønsberg. Uten trekk for tilgriset plastemballasje eller annet avfall er betalingen 1.300 kroner per tonn. Ved maksbetaling vil det si nesten 1,4 millioner kroner tjent for kommunen.

Samtidig leverte sandefjordingene inn 8.817 tonn restavfall. Dette er kun utgifter for kommunen. Prisen er 700–800 kroner per tonn – altså opp mot syv millioner kroner bokstavelig talt rett i søpla.

– Det er en ganske stor utgiftspost, ja, medgir Rune Solberg.

Pengene dekkes inn gjennom renovasjonsgebyr fra hver enkelt husstand og egenbetaling av brukerne når de leverer restavfall på gjenvinningsstasjonen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Målet er 70 prosent av avfallet fra husholdninger skal leveres til materialgjenvinning innen snaue to år (2021). I fjor var resultatet 54,4 prosent, så det er et godt stykke igjen.

LES OGSÅ: Rannveig vant pris og 100.000 kroner, men det ble starten på et mareritt: – Jeg vil ikke vinne igjen

Man må gidde

Rune Solberg håper alle innbyggere, i store som små husholdninger, tar plastsorteringen enda mer på alvor ved å lære seg hva som skal i plasten og ikke, og at matrester må skylles bort.

Det betyr at man faktisk må gidde å skru opp den tomme ketchupflaska og skylle ut restene. Og at man må ofre noen sekunder og bruke oppvaskbørsten for å vaske ut de størknede restene av rømme før begeret kastes.

Tungvint, sier du?

– Det går jo bare på rutine, sier Solberg.

– Etter hvert innarbeider man en rutine og jeg tror de fleste synes det går greit. Du trenger ikke å tørke plasten etter skyll og vask, bare få ut vannet.

– Hva med posene til majones og remulade?

– Ideelt sett bør man klippe dem opp, tørke ut og skylle, men jeg synes ikke vi kan forlange det. Jeg kaster nok mine i restavfallet, erkjenner han.

Hva er plast og hva er IKKE plast?

Plastemballasje er all plast som det har vært mat, drikke eller andre husholdningsvarer i:

✔ plastfolie, strekkfolie
✔ plastposer (bæreposer, småposer)
✔ plastflasker (sjampo, saft)
✔ plastkanner
✔ plastbegre (yoghurt, rømme)
✔ plastpotter og plantebrett
✔ påleggsinnpakning o.l.

Ikke kast:

✗ Plastleker, bøtter og kjøkkenredskaper av plast, hagemøbler av plast (som hardplast på gjenvinningsstasjonen)
✗ støvler og sko (tekstil)
✗ hageslanger (restavfall)
✗ flasker og kanner som har inneholdt ekstremt brannfarlig eller giftig avfall, f.eks tennvæske, løsemidler etc. (leveres miljøstasjon for farlig avfall)

Kilde: Vesar.no

PS: Etter publisering av denne artikkelen kom det noen presiserende opplysninger fra kommunen. Noe av dette er endret i artikkelteksten, men noe (forkortet versjon) gjengis her:

Restavfall: 8.817 tonn restavfall i 2018 fordelte seg slik: 6.286 tonn fra henteordning ved husstander og 2.531 tonn levert ved gjenvinningsstasjonene i Sandefjord.

Ved levering av restavfall til gjenvinningsstasjonene betaler den enkelte bruker for dette selv. Utgiftene til behandling av restavfall som hentes hjemme hos hver husstand, påvirker beregningen av det kommunale renovasjonsgebyret.

Behandlingsutgifter for restavfall fra husstandene utgjorde cirka fem millioner kroner i fjor.

Plastavfall: 1.054 tonn plastavfall i 2018 fordelte seg slik: 844 tonn fra henteordning ved husstander og 210 tonn levert ved gjenvinningsstasjonene i Sandefjord.

Det er gratis å levere husholdningsplast på gjenvinningsstasjonen.

Merk: Det er samme krav til innholdssortering og renhet når plast leveres på gjenvinningsstasjonen som til plastavfall som hentes hjemme hos deg.

Artikkeltags