Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Et av målene med nærpolitireformen var at saksbehandlingstiden for straffesaker skulle ned og oppklaringsprosenten opp. Det motsatte har skjedd. I 2020 var nasjonal oppklaringsprosent den laveste på 10 år: 49,4 prosent. Det er en nedgang på 4,4 prosentpoeng sammenliknet med 2015, året før nærpolitireformen ble innført. Riksadvokaten mener nedgangen i oppklaring av volds- og seksuallovbrudd er særlig bekymringsfullt.
Et område som har fått lite oppmerksomhet gjennom Høyres og FrPs sentralisering av politiet er politijuristens situasjon. Det er politijuristene som leder etterforskningen, tar ut tiltale og fører straffesakene for retten. Dersom de har for stor belasting stanser sakene opp i systemet, anmeldt kriminalitet henlegges og kriminelle får strafferabatter.
De siste ukene har det kommet flere eksempler på hvor galt det kan gå når systemet ikke henger sammen. Rett24omtalte nylig en straffesak som gjaldt overgrepsmateriale av barn. Saken hadde liggetid på over fire år. Saken ble anmeldt i 2015 og dom falt først i 2020. VGskrev for noen uker siden om en voldtektssak der bevismateriale ble destruert fordi politiet ikke sikret bevisene i tide. Dette skjedde på grunn av at saken hadde ligget hos politiet i halvannet år uten fremdrift. Lang saksbehandlingstid er ekstremt belastende for personene som er involvert og fører til at ofre får satt livene sine satt på vent mens de venter på en avgjørelse.
Statsadvokatene inspiserte politidistriktene i 2020 og fant ut at over halvparten av voldtektssakene blir liggende uten noen etterforskning i over en måned hos de største politidistriktene. I Sør-Øst politidistrikt føler mange at reformen har vært krevende og at alle sakene som ligger tynger arbeidshverdagen. En for stor bunke av eldre, store og svært tidkrevende saker bidrar til dette og flere av påtalejuristene gir uttrykk for slitasje.
Politijuristenes egen fagforening har ropt varsku i flere år. I vårt distrikt har en rekke politiadvokater forsvunnet gjennom nærpolitireformen.
Politijuristene gjør så godt de kan. Mange strekker seg ekstremt langt og jobber ubetalt overtid både kvelder og helger for å få unna saker. Sånn kan vi ikke ha det. Det har blitt slått alarm i flere politidistrikt om enorm arbeidsbelastning. Påtalejurister forteller at de har opp mot 4-500 saker i sine porteføljer og sier selv at de ikke har kontroll.
I en nylig undersøkelseønsker 33 prosent av politijuristene seg bort fra jobben. Under halvparten ser for seg å være i politiet om tre år og over en fjerdedel har allerede søkt andre stillinger. Både tillitsvalgte og advokater mener situasjonen knyttet til frafallet av påtalejurister er en trussel for rettssikkerheten.
Senterpartiet mener det er på høy tid å gjennomføre en kraftig satsing på politijuristene. Det er et stort behov for flere påtalejurister i politiet. Det er samtidig viktig å beholde kompetansen til erfarne påtalejurister. I vårt alternative budsjett foreslo vi derfor 100 millioner kroner til styrking av denne gruppen. Politijuristene må tas på alvor og arbeidshverdagen deres må bli bedre. Samtidig må ofre for kriminalitet slippe å oppleve at bevis forsvinner, livet blir satt på vent, gjerningspersoner får store strafferabatter og saker henlegges.