Forskjell i landbrukspolitikk - ønsker vi norsk mat?

Landbruk: Orerød peker på at bønder har protestert.

Landbruk: Orerød peker på at bønder har protestert.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerStortingskandidat for Høyre, Lene Westgaard-Halle skriver i SB den 11. februar ett tilsvar til undertegnede, hvor hun synes jeg svartmaler det norske landbruket.

LES INNLEGGET HER: Jeg er bonde selv, Bjørn Orerød, og kjenner meg ikke igjen i svartmalingen din

Det er mulig jeg har forklart meg dårlig. Jeg svartmaler ikke norsk landbruk. Arbeiderpartiet er bare uenig i regjeringens politikk. Westgaard-Halle skriver at hun er bonde, og om alt som tilsynelatende er positivt, under denne regjeringen. Hun glemmer imidlertid å nevne at Bondelag og bønder over hele landet, så sent som 31. januar i år, hadde en landsomfattende aksjon, hvor de brant bål i protest mot landbruksmeldingen og regjeringens landbrukspolitikk.

Mulig hun ikke snakker med sine bondekollegaer, eller kanskje hun tenker at de ikke vet sitt eget beste? Westgaard-Halle unnlater også å kommentere det som var mitt hovedbudskap. Hvordan verne matjorda og øke norsk matproduksjon!

Arbeiderpartiet er opptatt av, at landbruk og norsk matproduksjon må fortsette sin effektivisering, men er veldig kritiske til hvordan regjeringen nå foreslår endringer. Høyre har samme idelogi for landbruk, som de har til alt annet. Hvis ting bare blir sentralisert og stort nok – så blir det bra.

Liberalisering av landbruket med økte konsesjoner og melkekvoter mener de vil gi lavere pris til forbruker og mer mangfold i butikkhyllene. Arbeiderpartiet mener at dette er retningsvalg som vil gi store konsekvenser for landet. Jeg skal gjøre ett forsøk på å beskrive hvorfor – dette er viktig!

Tre prosent av Norges landareal er matjord. Kun en tredel av denne, er egnet til produksjon av korn, potet og grønnsaker. Dette er gjerne de store flate arealene som man finner i Rogaland, på Østlandet og i Trøndelag. De to siste tredelene med matjord er egnet til grasproduksjon. Dette er ikke så store jorder og ofte i brattere terreng. Disse finner vi oppover i dalene og innover i fjordene. Når man øker konsesjonsgrenser og melkekvoter, så er det bøndene med de store flate jordene, som utkonkurrerer de bøndene som har mindre og brattere jorder. Resultatet blir at Norge øker produksjon av gras, på de jordene som var egnet for produksjon av korn og grønnsaker, mens vi legger ned gårdene med grasarealer.

Arbeiderpartiet mener at dette har mange negative effekter. Vi reduserer mulighetene til å øke den norske matproduksjon. Vi avfolker distriktene. Vi reduserer mangfoldet og muligheter for lokalmat og ikke minst industrialiserer vi dyreholdet. Norge har i dag den sunneste dyrehelsen og laveste bruken av medisin og antibiotika i Europa.

Jeg spør meg om en sånn radikal endring av landbruket er verdt prisen. Ett brød koster i dag over 30 kroner i butikken. Bonden får betalt mellom kroner 1 og 1,50 for melet til dette brødet. Hvis man virkelig ønsker å gjøre noe med forbrukerprisene på mat, så må man heller se på, hvorfor så stor andel av pengene havner i sisteleddet.

Arbeiderpartiet er optimistisk på vegne av det norske landbruket. Den norske forbrukeren blir stadig mer bevisst på hvor viktig den norske bonden er. Man ser at den norske maten er kortreist, sunn og produsert med høy etisk standard, i forhold til dyrehelse. Det er derfor viktige retningsvalg, som den norske forbruker og velger skal ta, ved høstens stortingsvalg.

Bjørn Orerød, Sandefjord AP

Bjørn Orerød, Sandefjord AP

Artikkeltags